Den nye rapporten “Grønt hytteliv” gir en oversikt over det totale klimafotavtrykket fra både eksisterende fritidsboliger og de som blir bygget i dag i Kvam, Voss og Eidfjord. Beregningene viser hva som forårsaker klimagassutslippene, og hvilke tiltak som kan redusere dem.
Begrepet "klimafotavtrykk" omfatter både direkte klimagassutslipp fra bygging og bruk av hyttene, og de indirekte utslippene, som for eksempel kan være utslipp fra produksjon av byggematerialer.
Nybrottsarbeid
Hyttebygging er omstridt i mange norske kommuner. Tap av natur er temaet som kanskje oftest trekkes frem av dem som er kritiske til byggingen. Denne rapporten handler ikke om dét, forklarer Stina Ellevseth Oseland, direktør i Klimaetaten:
– Her konsentrerer vi oss om klimagassutslippene fra bygging og bruk av hyttene. Undersøkelsen har gitt informasjon om temaer der det var lite data fra før, sier Oseland.
– Slik sett er denne undersøkelsen et supplement til kunnskapen vi allerede har om hyttelivets påvirkning på naturen og samfunnet, sier klimadirektøren.
Prosjektet er støttet av den statlige klimasatsordningen.
Stor forskjell på hyttene
Beregningene viser at klimagassutslippene varierer mye med hvilken type hytter vi snakker om. For å illustrere dette er det definert fem “hyttecaser” der alle hyttene brukes like ofte og har lik kjøreavstand, mens blant annet størrelse, fasiliteter og byggeform varierer.
Rapporten viser hvordan en stor, nybygd høystandard hytte har omtrent fire ganger så store utslipp som en mindre, eksisterende hytte uten innlagt vann og strøm.
Handler om bergensere
Totalt er klimafotavtrykket fra bruken av de eksisterende hyttene beregnet til cirka 12.000 tonn CO2 per år. Når det gjelder eksisterende hytter står transport for 58 prosent og energibruk for 35 prosent, mens utslipp til vedlikehold av bygg og vei er anslått til å være rundt syv prosent samlet.
For nye hytter vil materialbruk, etablering av infrastruktur og nedbygging av natur stå for størstedelen av klimafotavtrykket. I fremtiden er det beregnet at utslippene fra energi og transport går noe ned, grunnet en renere elektrisitetsproduksjon, og økning i elbilandelen.
Selv om dette er utslipp som skjer i andre kommuner, er det likevel relevant å jobbe med i Bergen, forklarer klimadirektøren.
– Bystyret har i Grønn strategi vedtatt at vi skal kutte så mye som mulig av bergensernes indirekte utslipp. Det er mange bergensere som eier hytte i disse kommunene. Derfor må vi også se på hvordan vi kan bidra til å kutte disse utslippene, påpeker Oseland.
Foreslår tiltak for kommunene
Det viktigste med å få oversikt over utslippene, er å få et kunnskapsbasert grunnlag for å treffe de riktige tiltakene. Nå er kommunene i gang med å finne og prøve ut noen klimatiltak som er foreslått i rapporten.
Det er foreslått til sammen 32 ulike tiltak. Disse er vurdert etter utslippseffekt og gjennomførbarhet for kommunene. Tiltakene som er vurdert å ha høyest effekt er de som kan bidra til at det bygges færre hytter, blant annet mer utleie og deling av hytter.
– For eksempel er det mulig for kommunene å regulere eller omregulere hytter til næringsformål, med krav om utleie. Eller å på ulike måter stimulere til mer utleie og deling, sier Oseland.
Andre tiltak handler om å fortette allerede utbygde områder nær kollektivknutepunkt, redusere størrelsen på hyttene, bygge om fremfor å bygge nytt, og ulike typer energieffektivisering.
– Det er summen av små og store tiltak som kan gi utslippskutt, framhever Oseland.