Kristin Brekke i Bergen rådhus
STYRKER KOMPETANSEN: Kristin Brekke, leder for Seksjon for e-helse i Byrådsavdeling for helse og omsorg, trekker frem at velferdsteknologi bidrar til økt pasientsikkerhet og -trygghet, og høyere sikkerhet og mestring for brukere. I tillegg sparer det ansatte for tid og stress. – Nå vil vi heve kompetansen hos samtlige ansatte, slik at vi får best mulig utbytte av teknologien, sier hun.  
Bilde: Nina Johnsen

– Vi skal bli gode på velferdsteknologi

Bergen kommune har de senere årene forberedt helse- og omsorgstjenestene på å ta i bruk ulike former for velferdsteknologi. Nå er det viktig å heve kompetansen hos ansatte.

 – Vi er rigget for å benytte oss av en rekke former for velferdsteknologiløsninger i ordinær drift i tjenestene våre. Nå gjenstår det å styrke kompetansen hos ansatte som møter brukerne i det daglige, sier Kristin Terkelsen Brekke, leder i Seksjon for e-helse i Byrådsavdeling for helse og omsorg.  

Skal gi trygghet og sikkerhet  

Ruth Grung, byråd for helse og omsorg, understreker at styrket kompetanse og riktig bruk av velferdsteknologi er vesentlig i helse- og omsorgstjenestene. 

– Andelen eldre i samfunnet er økende, og vi må legge til rette for at flest mulig skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Arbeidet med trygghets- og mestringsteknologi vil blant annet bidra til at eldre innbyggere i større grad tør å være i aktivitet, og det fører igjen til at de vedlikeholder funksjonsevnen sin. Jeg har også fått gode innspill på hvordan de arbeider med velferdsteknologi i både sykehjem og bofellesskap. Økt kompetanse om velferdsteknologi er av stor betydning for en fremtidsrettet eldreomsorg, sier byråden.

Bystyret vedtok i 2013 en strategi for bruk av velferdsteknologi i Bergen kommune. Formålet var å ta i bruk innovative og brukervennlige løsninger som skal bidra til trygghet og sikkerhet, styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende, samt bidra til økt tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. På bakgrunn av dette startet kommunen opp Velferdsteknologiprogrammet.   

– Vi startet med å organisere allerede etablerte velferdsteknologiløsninger som en integrert del av kommunens tjenestetilbud. I Etat for hjemmebaserte tjenester etablerte vi høsten 2017 et kompetansesenter for velferdsteknologi, med et responssenter for mottak og håndtering av utløste alarmer fra de ulike teknologiløsningene, forteller Brekke.  

Har kartlagt gevinster  

Byrådsavdeling for helse og omsorg har kartlagt gevinster for de ulike teknologiløsningene som er innført i kommunens helse- og omsorgstjenester. Brekke trekker frem GPS og trygghetsalarm med sensorer som eksempler på viktige forebyggende tiltak som øker trygghet, selvstendighet og mestring.   

– Dette bidrar til at eldre kan bo lenger i eget hjem, poengterer hun.   

Etablering av et responssenter har også gitt store positive effekter.   

– Den viktigste er økt avklaring av utløste alarmer. I snitt kommer det cirka 6.000 alarmer i måneden og responssenteret avklarer og veileder cirka 90 prosent av dette uten behov for å rykke ut til hjemmet. Dette fører til en betydelig reduksjon av behovet for ressurser til å følge opp utløste alarmer. Det har vært en forutsetning for å kunne håndtere et økende antall brukere av velferdsteknologi, sier Brekke.   

Skal spre kunnskapen

En viktig oppgave fremover er å øke kompetanse, engasjement og forståelse for bruk av ulike velferdsteknologitjenester hos alle ansatte ute i helse- og omsorgstjenestene. Det er utarbeidet et nasjonalt velferdsteknologiprogram, der KS (Kommunesektorens organisasjon), Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse samarbeider. Et av hovedtiltakene er opplæringspakken «Velferdsteknologiens ABC», som er utarbeidet av KS.

Våren 2023 skal totalt 150 ansatte fra fire ulike etater innen helse og omsorg gjennomføre opplæringspakken.   

– Ansatte vil få økt kunnskap og ferdigheter, slik at de kan anbefale riktig digital løsning til rett bruker, sier Runhild Syse, rådgiver i Byrådsavdeling for helse og omsorg og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester (USHT) i Vestland, Hordaland.  

Runhild Syse utenfor Alrek helseklynge
STARTER KURS: Runhild Syse, rådgiver i Byrådsavdeling for helse og omsorg og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester (USHT) i Vestland, Hordaland, forteller at 150 ansatte fordelt på fire etater skal gjennomføre opplæringspakken Velferdsteknologiens ABC denne våren. – Det vil gi verdifull kompetanse, som igjen vil føre til bedre tjenester for brukerne, sier hun.   
Bilde: Nina Johnsen

Opplæringen inneholder også viktige elementer innen etikk, lovverk, informasjonssikkerhet og personvern.    

– Vi skal bruke velferdsteknologi til å gi brukere og pårørende tjenester etter deres behov, og samtidig sikre at vi ivaretar sikkerheten og personvernet deres, understreker Syse.    

Startet i slutten av januar  

I Bergen kommune gikk startskuddet for opplæringsprogrammet Velferdsteknologiens ABC i slutten av januar i år, og Etat for hjemmebaserte tjenester og Etat for vurdering og rehabilitering var først ut med sitt oppstartsseminar på Alrek Helseklynge. Deretter følger Etat for sykehjem og Etat for tjenester til utviklingshemmede med oppstart i løpet av februar. 

Syse fremhever at velferdsteknologi er langt mer enn trygghetsalarm og GPS.     

– En mobiltelefon for eksempel tilpasset svaksynte kan være et viktig hjelpemiddel. Det samme gjelder robotstøvsugere. Hev- og senkfunksjon på toalett og vask er også nyttig for mange brukere.   

Det kommer også stadig nye tekniske løsninger, og det derfor viktig at vi har oppdatert kunnskap ute i tjenestene våre.   

– I dag er det ikke nok kunnskap i tjenestene våre til å se alle mulighetene innen velferdsteknologi. Mange vet ikke nok om hva som finnes av hjelpemidler, og det kan være utfordrende å vite hvem som er de rette kandidatene til de ulike løsningene. Dette vil opplæringen bidra til å endre, og vi gleder oss til å se resultatene, sier Syse og legger til at det etter planen vil bli satt opp nye kurs til høsten.