– Vi må bare erkjenne at vi ikke har vært gode nok på å jobbe systematisk med dette. Men nå satser vi og jobber både stort og fort for å forbedre vårt arbeid med pårørende, sier Anne Turid Nygaard, rådgiver i Etat for psykisk helse og rustjenester.
Forbedringsteamet godt i gang
Etaten har opprettet et forbedringsteam som jobber spesifikt med å utvikle gode strukturer for pårørende i sine tjenester.
Forbedringsteamet er en del av et læringsnettverk, med flere andre etater i Bergen kommune og åtte andre kommuner. De har jevnlige samlinger frem til sommeren 2024. Målet er å sikre god informasjon om veiledning, rettigheter og hjelpetilbud til pårørende.
Arbeidet er blant annet et resultat av et innspillsmøte med over 60 pårørende i desember.
– Der kom det inn mange konkrete forslag og innsikter. En tydelig tilbakemelding var at vi kan bli bedre på kommunikasjon med pårørende. Essensen er som en pårørende formidlet; «jeg vil bli møtt, sett og hørt før jeg blir så sliten og syk at dere får den negative utgaven av meg», forteller Nygaard, som leder forbedringsteamet.
Må jobbe bedre sammen
I Forbedringsteamet er pårørendeorganisasjonene Autismeforeningen, A-Larm og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) med.
– Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at det har vært vanskelig å få informasjon fra kommunen. Taushetsplikten er et hinder, og møtene med tjenestene er ofte emosjonelle, sier Espen Aas, regionleder i A-larm Vestland.
Som en bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet, mener Aas de har en naturlig plass rundt bordet.
– Det er mange elementer å forbedre, men noe av det viktigste er å systematisere og sørge for at tjenestene jobber bedre sammen, sier Aas.
Han får støtte fra de andre pårørendeorganisasjonene.
– Vi opplever at etaten er lydhør og har tatt oss med i de fora der det er nødvendig. Samtidig er Bergen kommune en silo, og det som er bra et sted, er ikke nødvendigvis like bra et annet sted. Tjenester og etater må bli mye mer samkjørte, slik at vi som pårørende ikke må gi samme informasjon gjentatte ganger, sier Anette Søreide i Autismeforeningen.
Hun påpeker at pårørende må sees på som en ressurs, og en fagperson og ekspert for den de er pårørende til.
Skal gagne alle
Etat for psykisk helse og rustjenester har satt i gang en pilot, der målet er at pårørende skal motta ev mappe med informasjon om rettigheter, tjenester, kontaktinformasjon og støttetilbud. Den skal formidles ved første kontakt med tjenesten.
Det er opprettet en informasjonsside for pårørende innen psykisk helse og rus på kommunenes nettsider. Her kan alle innbyggere komme med forslag om forbedring.
De jobber for at ansatte skal bli trygge på lovverk knyttet til taushetsplikt og opplysningsplikt, og vil lage obligatoriske kurs for ansatte om lovverk om pårørende. Målet er at arbeidet skal munne ut i en helhetlig strategi for arbeidet fremover. På sikt er det ønskelig at kommunen skal ha en felles satsing på dette arbeidet.
– Uansett hva slags pårørende du er, er det informasjon og kommunikasjon alle etterspør. Vi skal bli bedre på å gi den informasjonen vi kan gi, etter loven, sier Nygaard.
Brukerorganisasjonene er fornøyd med arbeidet så langt, men sier det fremdeles er lang vei å gå.
– Nå begynner det å skje noe. Vi sår en blomst som alle vil få nytte av. Det vil gagne alle innbyggere i kommunen. Alle blir pårørende på et eller annet tidspunkt, påpeker Greve.