Bilde av Latinskolen i Lille Øvregate
NORGES ELDSTE: Latinskolen i Bergen er det eldste skolebygget i Norge. Bygningen har fått seg en ansiktsløftning av Etat for bygg og eiendom.
Bilde: Inge Helland

Har du lagt merke til dette bygget?

Det oransje bygget ved Domkirken i Lille Øvregate er det eldste skolebygget i Norge. Listen over kjendiselever er lang.

Bergen har hatt latinskole siden 1100-tallet. Først ute på Holmen ved Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, og deretter ved Domkirken fra 1550. Bygget fra 1550 gikk tapt i den store bybrannen i 1702. Fire år senere ble skolen bygget slik den står i dag, vel å merke med en etasje mindre. Den øverste etasjen kom noen år senere.

At skolen er fra 1706 gjør den til Norges eldste skolebygg. Det er Etat for bygg og eiendom som forvalter huset. Bygget har den siste tiden vært dekket av stillaser og presenninger, på grunn av arbeid med fasaden.

– Håndverksavdelingen i Bergen kommune behandler grunnmuren med kalkhvitting, og vi skal male fasaden med linoljemaling, sier murermester Sverre Faugstad fra Etat for bygg og eiendom.

Bilde av Sverre Faugstad og Kari Skarprud Pettersen som sitter på gammeldagse skolepulter
SKOLEMUSEUM: Sverre Faugstad bakerst prøvesitter gammeldagse pulter sammen med Kari Skarprud Pettersen fra Skolemuseet, som i dag holder til i annen etasje i Latinskolen.
Bilde: Asle Bentzen

Bevarer en kulturarv

I hendene holder han prosjektbeskrivelsen, som også inneholder en beskrivelse av historikken til bygget.

– Jeg vil at håndverkerne som jobber på bygget skal kjenne historikken. Dette er ikke et vanlig mureroppdrag. Vi er faktisk med på å bevare Bergens kulturarv, sier Faugstad.

Han er spesielt stolt av kalkmalingen som gir den fine gul-oransje fargen på bygningen. På den ene gavlveggen utendørs og på noen av veggene innendørs måtte håndverkerne hente frem malerkunnskap fra gamle dager.

– For å få maling som er gunstig for denne typen murpuss, måtte vi blande en spesiell type maling som heter jernvitrol. Når vi påfører malingen på veggen, er den grønn. Når malingen tørker, får veggen den fine oransje fargen, sier Faugstad.

– Treverket utvendig er malt med linoljemaling, sier han.

Bilde av den nymalte gavlveggen på latinskolen.
SPESIELL FARGE: Jernvitrol-malingen gir latinskolebygget den spesielle oransje fargen.
Bilde: Asle Bentzen

Kalkmaling som i Danmark

Fargen er den samme som håndverkerne fant på det innerste malingslaget på grunnmuren, altså den opprinnelige fargen.

– Skolen ble bygget mens Norge lå under Danmark. Det er en klassisk kalkmaling som den dag i dag er veldig vanlig å se på murhus i Danmark, sier Sverre Faugstad.  

Flust av kjendiser

Latinskolen har holdt til på denne tomten siden 1550, og har brent ned flere ganger. Bygget som står der i dag, ble reist i 1706 etter brannen i 1702.

Latinskolen, som senere ble Bergen katedralskole, har utdannet kjendiser i fleng. Ikke kjendiser av typen Paradise Hotel og influenser, men mer den sorten som gir navn til gater og steder i Bergen.

– Det er mange kjente personer som har fått sin utdannelse ved Latinskolen og Bergen katedralskole. Ludvig Holberg, Petter Dass, Christian Michelsen, Nordahl Grieg, forfatteren Johan Sebastian Welhaven og Fredrik Stang, Norges første statsminister, er noen av dem, sier Baard Skogrand ved Bymuseet i Bergen.

Baard Skogrand viser frem strafferedskapen ferle
STRAFFEREDSKAP: Baard Skogrand viser frem ferlen, redskapen som en lærer brukte til å straffe ulydige elever. – Eller han kunne peke litt truende med den som her, sier han.
Bilde: Asle Bentzen

Magnus Lagabøte på skolebenken

I jubileumsåret for landsloven, må det også nevnes at også Magnus den sjette, alias Magnus Lagabøte, fikk sin teologiske utdannelse i samme nabolag. Magnus Lagabøte, som var konge fra 1263 til 1280, fikk nemlig undervisning hos fransiskanerordenen i Olavskirken, som senere ble til domkirke for Bergen.

Skolen var i starten for elever fra alle samfunnslag, som ville bli prester. Fra 1600-tallet gikk skolen fra å være ren presteskole til å bli en skole som forberedte til høyere studier.

På 1700-tallet kom det krav til forkunnskaper for å gå på katedralskole, og elevene måtte betale for seg. Da ble det en skole for overklassen.

Opplysningstid og romantikken

Det nåværende bygget var i bruk fra 1706 til 1840. I løpet av disse årene var det opplysningstid, med en ny tro på vitenskap og fornuft. På slutten av 1700-tallet kom romantikken, som var en motreaksjon på opplysningstiden. Mens opplysningstiden dyrket fornuft og vitenskap, la romantikken vekt på naturen, følelsene, individet og det originale.

Mange av de kjente bergenserne som har vært elever ved skolen, har utmerket seg i nettopp litteratur, vitenskap og politikk.

– Under opplysningstiden og romantikken skjedde utrolig mye. Heldigvis skriver alle kjente mennesker memoarer, og ingen skriver memoarer uten å beskrive hvordan de hadde det på skolen. Jeg tror dette må være det mest beskrevne rommet i hele Bergen, sier Baard Skogrand i det største klasserommet, der selveste rektoren pleide å undervise de eldste elevene.

Skolemuseum

I dag er det skolemuseum i bygningen, i regi av Bergen bymuseum. I tillegg til historien om Latinskolen og Bergen katedralskole, kan du se hvordan den norske skolen var for noen generasjoner siden.

Kilder: