– Vi skal hedre og anerkjenne veteranene, og det kan vi gjøre på flere måter. 8. mai feirer vi friheten og hedrer norske veteraner fra andre verdenskrig og frem til dagens internasjonale operasjoner. Den viktigste anerkjennelsen kommunen kan gi, er likevel å inneha kunnskap i tjenestene, sier Rune Tjøsvold, seniorrådgiver og veterankontakt i Byrådsavdeling for kultur, sosial og inkludering.
Tjøsvold har ansvar for veteranplanen, og er i tillegg kommunens kontaktperson mot veteranforeningene og Forsvaret.
SE OGSÅ: Markerer frigjørings- og veterandagen 8. mai - se program
Hjelper innenfor tjenestene
Han påpeker at kommunen ikke har egne tjenester eller tilbud rettet mot veteranene og familiene deres.
– Oppfølging og hjelp skal gis i de etablerte tjenestene våre, derfor må vi bygge opp nødvendig kompetanse i førstelinjen, sier Tjøsvold.
Kommunen kan også gi råd og veilede videre i systemet, for eksempel til de statlige familievernkontorene som har et spesielt ansvar for å følge opp veteranfamiliene, eller til spesialisthelsetjenesten om det er behov for det.
Innsats for barn og familier
– Veteranplanen har fire innsatsområder, og ett av områdene gjelder ivaretakelse av barn og familie, forteller Christel Wolff, psykologspesialist i avdeling PPT Vest.
Sammen med Lillian Brekke, avdelingsleder i barne- og familietjenesten, har hun en nøkkelrolle for å sikre at kommunens helsetjenester for barn og unge, barnevern, samt barnehage, skole og spesialpedagogiske tjenester har nødvendig veterankompetanse.
Tjeneste i krigsområder kan være belastende, både for den som reiser og de som er igjen hjemme. Familiene kan oppleve usikkerhet, bekymring og frykt, og adskillelsen kan være ekstra vanskelig fordi mulighetene for kontakt ofte er begrenset.
Etter oppdraget er tilpasningsvansker i familien ikke uvanlig, spesielt når veteranen har traumatiske opplevelser med seg hjem. Stressreaksjoner kan oppstå etter flere år, og kan være vanskelig å forstå og søke hjelp for. Det er også økt risiko for samlivsproblemer og skilsmisser.
Store variasjoner i behov
Det er store variasjoner i hvordan familiene og barna opplever og håndterer belastninger.
– For noen barn kan det være nok å spørre hvordan de har det, mens andre trenger mye mer hjelp. Blir savnet etter mamma eller pappa veldig stort, kan det gå ut over konsentrasjon og læring. Noen får en intensivering i følelser, med tristhet, sinne eller engstelse, forteller Wolff.
– Barn er ofte sensitive for hvordan de voksne har det, og ønsker ikke å være til bry når de ser at mamma eller pappa sliter. Da er det viktig å ha noen å snakke med. De litt eldre barna synes ofte det er lettere å betro seg til en nøytral person, for eksempel lærer, assistent eller helsesykepleier. Vi er opptatt av at barna skal få velge sin tillitsperson, sier Brekke.
Veterankontakten mener det generelt er lite oppmerksomhet på veteraner og deres barn og familier i de kommunale tjenestene. De opplever heller ikke å få mange henvendelser.
– Dette er et litt ukjent område, der vi også må tenke forebygging og støtte, sier hun.
Barnehager med erfaring
I noen deler av Bergen er det opphopning av familier med tilknytning til Forsvaret, som ved Haakonsvern og deler av Laksevåg. Her har kommunen to barnehager med mange barn fra forsvarsfamilier, Sjøsprøyten på Sjøkrigsskolen og Skårungen på Håkonsvern.
– Disse barnehagene har en del kunnskap om veteransaken, og de ansatte her er nok mer observante når det gjelder hva som kan være utfordrende og belastende for disse familiene, mener Wolff.
Fagkonferanse om veteranfamilier
Kunnskap om behov og utfordringer er avgjørende for at Bergen kommune skal gi riktig hjelp til veteranene og deres familier. Christel Wolff forteller at opplæringen av ansatte i kommunen blant annet skjer gjennom e-læringskurs. De regionale RVTSene har et spesielt ansvar når det gjelder kompetanseheving innen arbeid med veteraner. RVTS Vest koordinerer blant annet et fagnettverk der veteraner og aktuelle tjenester deltar. I deres regi holdes det også en konferanse 30. mai i år.
– Tema er ivaretakelse av veteranfamilier. Vi oppfordrer kommunens ansatte til å delta, både de som jobber med barn og familie, men også NAV og psykisk helse som jobber med voksne, sier Christel Wolff.
Veteranorganisasjon møtte ordføreren
I veteranarbeidet er det viktig for kommunen å dra nytte av veteranorganisasjonene sin kompetanse og støtte likepersonsarbeidet som pågår der. Veteranforbundet SIOPS, som representerer skadde veteraner, er en av disse.
Nylig var Njål Kjølholdt-Gustavsen, rådgiver i SIOPS, på besøk på rådhuset hos ordføreren for å høre mer om kommunens veteranarbeid.
– For oss er det viktig at kommunene systematiserer og presiserer sitt lokale veteranarbeid. Etter Forsvarets oppfølging er ferdig, er kommunens helsetjenester det første veteranene møter. Derfor er kompetanseheving her helt essensielt, sier Kjølholdt-Gustavsen.
– Veteraner og veteranorganisasjoner kan være ressurser for kommunen på flere områder, blant annet gjennom beredskapsarbeid og som høringsorganer til lokale planer og prosjekter på veteranområdet, mener han.
Selv om mye er blitt bedre på veteranfeltet, påpeker rådgiveren i SIOPS at det fortsatt mye å ta tak i. Blant annet er det en stor utfordring med varierende kompetanse i helsevesenet, og fortsatt for dårlig koordinering mellom Forsvaret og kommunens helsetjeneste.
FAKTA / VETERANPLAN FOR BERGEN KOMMUNE
“I tjeneste for Norge - med bosted i Bergen” er Bergen kommunes plan for å hedre, ivareta og nyttiggjøre seg soldater som har vært i operativ utenlandstjeneste. Den beskriver hvordan Bergen kommune skal ivareta sitt ansvar for veteranene og deres familier og pårørende.
Planen har fire innsatsområder:
- Heder og anerkjennelse
- Oppfølging og omsorg
- Ivaretakelse av barn og familie
- Veteranorganisasjoner og likepersonsarbeid
Bergen fikk sin første veteranplan i 2015, som første kommune i landet. Nåværende plan ble vedtatt av bystyret i 2022.
LES MER:
Bergen kommunes veteranplan
Innbyggerhjelp - hjelp til veteraner