Hva kildene forteller
Protokollene gir opplysninger om hvor og når på året det ble holdt skole, oversikt over elever med fødselsdato, noen ganger navn på foreldre, opptagelsestid i skolen, karakterer og ferdigheter i enkeltfag, og evt. fravær. Videre finnes kommentarer knyttet til den enkelte elev, som evner, når konfirmert, flyttet o.a. Bakerst i protokollene finner vi ofte inventarlister. Skoleprotokollene er en svært kjærkommen kilde for historikere og lokalhistorikere, demografer, bygdebokforfattere, studenter, slektsgranskere m.fl.
Vi har valgt ut kilder som viser bredden både geografisk og etter type skoler i Bergen: omgangsskole, offentlige allmueskole, verksskole, fattigskole og borgerskole. Lenke til de enkelte kildene nedenfor.
A-2781 Isdalen skole
Fra 1898 til 1904 ble det holdt skole hos Mons Ingvaldsen på bruk 3 på Kobbeltveit. Skolen fikk navnet Isdalen skole og hadde til å begynne med ni elever, fem jenter og fire gutter. Arkivet etter Isdalen skole inneholder kun en dagbok med oversikt over elever fra 1898 - 1914. Elevene kom fra Tarlebø, Hardbakka og Kobbeltveit. Skolen var en småskole, og når elevene var ti år gamle ble de overført til Haukeland skole. I dagboken er elevene registrert med navn, fødselsdato, tidspunkt for skolestart, hvilke gårder de kom fra, oppmøte og fravær. Ved flytting er det oppgitt hvilken skole det ble meldt overgang til. Sporadisk finnes også navn på lærere.
Da skolen ble nedlagt 30. mars 1904, ble alle elevene overført til Haukeland skole. Det er ingen føringer i protokollen mellom 1905 og 1910, men for skoleåret 1911-12 kan det se ut som protokollen er tatt i bruk av Haukeland skole.
- Vi har publisert en Klassedagbok 1898 - 1914
- Se artikkel om skolen på oppslagsverket oVe.
Haukeland skole
Haukeland skole er den eldste skolen i Årstad. Skolens historie kan spores
tilbake til 1810. Den fungerte først som omgangsskole, før den fikk fast tilholdssted i leide lokaler i 1832. Økende barnetall førte imidlertid til at det ble behov for at det ble bygget en egen skole. Haukeland gård avstod grunn til en ny skolebygning. Skolen flyttet inn i den nye skolebygningen i 1846. Plassmangel førte til at skolen ble bygget på i flere omganger. Det ble også bygget flere skolebygg i tilknytning til skolen. Skolen fikk avlasting ved at Bergens Mekaniske Verksteds skole (1858), Solheim skole (1884), Ny-Krohnborg skole (1924) og Fridalen skole (1939) åpnet.
I 1975 flyttet skolen fra Haukelandsveien 7 til en helt ny skolebygning i Stemmeveien 1.
Se artikkel om skolen på Oppslagsverket oVe.
Byarkivet har publisert seks klassedagbøker fra skolen fra perioden 1874 til 1901 på Digitalarkivet.
- Gaa 1 Klassedagbok, 1874-1886
- Gaa 2 Klassedagbok, 1879-1888
- Gaa 3 Klassedagbok, 1883-1892
- Gaa 4 Klassedagbok, 1884-1891
- Gaa 5 Klassedagbok 1887 - 1892
- Gaa 6 Klassedagbok, 1892-1901
A-0340 Årstad kommune. Skolestyret
Møtebøkene til skolestyret i Årstad er publisert, volum A 1-6. Den første protokollen til skolestyret går fra 1814 til 1839. Her kan vi blant annet finne klasseprotokoll, inventar og regnskap for skoledriften i den tidligste perioden. I protokoll 5 og 6 kan vi blant annet finne navnelister over lærerne i Årstad (med biografier).
- A 1 - 6 Årstad skolestyre - møtebøker
A-1247 Årstad skole
Vi har lagt ut en historikk over Aarstads skolehistorie. Skolen ble opprettet i 1810. Historien i denne håndskrevne boken strekker seg helt tilbake til 1400-tallet. Boken starter med "litt om Aarstad sogn". Boken ble skrevet i 1925, antagelig av Askil L. Eknæs.
Christi Krybbe skoler
Christi Krybbe skoler ligger i Vetrlidsallmenningen 10, tidligere Øvregaten 1-3, og består opprinnelig av to skoler. Christi Krybbe skole sprang ut fra Korskirkens fattigskole fra 1737. Skolen ble etablert med eget nybygg som sto ferdig i 1740 på branntomten til St. Martenskirken. Det første året ble 32 gutter og 8 jenter undervist i fagene kristendom, lesing, skriving og litt matematikk. I 1874 ble det bygget en ny skole for jenter, Øvregaten skole, ved siden av Christi Krybbe skole. I 1893 ble skolene slått sammen under navnet Øvregaten skoler. I 1920 skiftet skolene navn til Christi Krybbe skoler, og er nå landets eldste eksisterende skole. Under koleraepidemien var skolen lasarett fra 1848 til 1849.
Arkivet etter Christi Krybbe skoler går helt tilbake til 1818, med en kopibok fra Øvregaten skole. Møtebøker fra tilsynsutvalget, klassedagbøker, vitnemål og karakterprotokoller er også eksempler på eldre arkivsaker.
- Les mer om Christi Krybbe skoler i oVe.
På Digitalarkivet har vi blant annet publisert en hovedmatrikkel, utskrivingsprotokoller, karakter- og fraværsprotokoller, vitnemålsprotokoller, kallsbok med oversikt over lærerne m.m:
A-7271 Frøknene Holwecks gutteskole og M. Heibergs gutteskole
Frøknene Holwecks gutteskole startet i 1857 som en treårig privat skole for gutter mellom 6 til 9 år. Skolen var for barn med foreldre som kunne betale for skolegang, og fungerte som en forskole til middelskolen. Skolen skiftet navn til M. Heibergs gutteskole i 1886, og ble utvidet til en femårig skole i 1898.
Skolen ble flyttet flere ganger. Ved oppstarten ble den etablert i nederste hus i Holtegården, Strandgaten. I 1868 ble den flyttet til Lille Markeveien 18. Deretter ble den flyttet til Olav Kyrres gate 49 i 1894. Skolen ble flyttet til Vestre Torggate 11 rundt årsskiftet 1897/1898, der den holdt til fram til den ble nedlagt.
I 1920 vedtok Stortinget at bare middelskoler som bygde på 7-årig folkeskole skulle få statsstøtte. Det ble da besluttet at skolen skulle legges ned. De fleste elevene ble overført til folkeskolen i 1921. I skoleåret 1921 til 1922 ble det beholdt en 5. klasse.
Skolens matrikkel er lagt ut på digitalarkivet. Her er alle elevene som gikk på skolen i perioden 1857 til 1922 registrert. Totalt 2016 elever er registrert. Protokollen viser navn på elevene og når de ble skrevet ut. Fra 1884 er det også ført inn fødselsdato på elevene. Det er også et felt for merknader om elevene. Her er det gjerne indikert hvilken skole elevene gikk videre til. Det kan også stå andre opplysninger.
A-1206 Tanks skole
Kjøpmann Hans Tank og hustru satte av midler i sitt testamente til å opprette en borgerskole i Bergen. I 1806 startet man en realskole, mens borgerskolen ble opprettet i 1850 og holdt til i Øvregaten 47 frem til den flyttet inn i eget bygg i Kong Oscars gate21 i 1855. Dette var en skole kun for gutter. I 1888 ble skolen en kommunal middelskole med plass for både jenter og gutter. Tanks skole la den gang særlig vekt på fag som kroppsøving, levende språk, naturfag og handelsfag. Skolen fikk sin første gymnasklasse i 1923, og ble nedlagt i 2014.
Her gikk barn fra middelklassen, som håndverkere, mindre kjøpmenn og funksjonærer, og foreldrene betalte for skolegangen. Det ble også tatt opp et visst antall frielever.
Skolens matrikler for tidsrommet 1850-1915 er publisert på Digitalarkivet. Det samme er registrene til matriklene for 1861-1910. Matriklene inneholder opplysninger om elevene.
- Ha 1 Matrikkel 1850-1861
- Ha 2 Matrikkel 1861-1879
- Ha 3 Matrikkel 1878-1886
- Ha 4 Matrikkel 1896-1910
- Ha 5 Matrikkel 1911-1915
- Hb 1 Register til matrikkel 1861-1874
- Hb 2 Register til matrikkel 1875-1896
- Hb 3 Register til matrikkel 1896-1910
A-2439Lungegårdens Hospitals skole
Lungegårdens Hospital var en kur- og pleieanstalt for folk med lepra og andre hudsykdommer. Der ble drevet skole for de innlagte barna og ungdommene som var i skolealder. Arkivet etter Lungegårdens Hospital inneholder en dagjournal for hospitalets skole.
Protokollen inneholder oversikt over elevenes oppmøte mellom 25. august 1862 til 30. mai 1872. Her finner vi elevenes navn og alder, samt fremmøte dag for dag. Elevene var mellom 7 og 19 år gamle. Her er også opplysninger om konfirmasjon, ferie, flytting og sykefravær. I protokollen finner vi også opplysninger om hvilke fag det ble undervist i.
- He 1 Skoleprotokoll 1862-1872
- Les mer om Lungegårdens Hospital i Bergen byleksikon
A-1730 Salhus skole
Salhus skole begynte som omgangsskole. Gca 1 er en karakterprotokoll 1852-1862 for omgangsskolen i Åsane, og dekker gårdene fra Eidsvåg til Hordvik (Eidsvåg, Jordal, Øvre Eide, Åstvedt, Haukedal, Tertnes, Morvik, Mjølkeråen, Salhus, Hordvik m.fl.). Gca 2 er en ekstraktprotokoll Salhus, Mjølkeråen, Flatøy 1863-1878 i Hamre prestegjeld. Gca 3 er en karakterprotokoll 1876-1919 fra Salhus fabrikkskole/verksskole. Bakerst finner vi en inventarliste.
Etter at Salhus Trikotasjefabrikk ble opprettet i 1859 ble skolen drevet av fabrikken. Alle bedrifter over en viss størrelse var lovpålagt å bygge og drive skole for arbeidernes barn. I 1878 fikk fabrikkskolen sitt eget skolebygg. Etter hvert som elevtallet vokste ble skolen for liten, og i 1916 sto et nytt skolebygg ferdig. Trikotasjefabrikken drev skolen frem til skoleloven av 1936 og kommunen tok over driften.
- Vi har publisert karakterprotokoller 1852-1919 samt klassedagbøker 1876-1913.
- Se artikkel om skolen i oVe, og månedens dokument fra 2010.
A-1096 Hordvik skole
- Ga 1- Klassedagbøker 1904-1978
- Gc 1-11 Karakterprotokoller 1884-20
- Se mer om Hordvik skole på oppslagsverket oVe her.
A-1935 Mjølkeråen skole
- Ga 1 Klassedagbok 1890-1905
- Ga 2 Klassedagbok 1906-1923
- Gc 1 Karakterprotokoll 1879-1905
- Gc 2 Karakterprotokoll 1906-1969
A-2528 Ytre Arna skole
Skolen ble etablert som en verksskole av fabrikkeierne på stedet i 1857. Den fungerte i hovedsak som skole for barna til arbeiderne ved fabrikken, men andre kunne også søke om at deres barn fikk skolegang i verksskolen. Skolen ble drevet privat fram til 1928 da den ble overtatt av Haus kommune.
Skolen holdt fra 1870-årene til i en skolebygning ovenfor kirken. Bygningen ble etter hvert vurdert som gammelt og upraktisk, og det ble reist en ny skole på andre siden av elven som stod ferdig til skoleåret 1956/1957. Skolen ble senere bygget ut. Ytre Arna skole var både barne- og framhaldsskole (senere barne- og ungdomsskole).
Vi har publisert en innskrivingsprotokoll 1892-1941, skoledagbøker 1872-1952, karakterprotokoller 1875-1951 samt regnskapsoversikter 1897-1917, - enkelte av disse viser oversikt over lærerne/personalet.
A-2633 Indre Arna skole
Indre Arna fikk sitt første faste skolehus allerede i 1866, ved Arna kirke. I 1896 sto ny skole ferdig samme sted. Det ble bygget nye skolebygg både i 1941 på Hamrane og i 1960 på Garneshøgda, før skolen ble lagt ned i 2011.
Vi har publisert karakterprotokoller er fra 1ste Skoledistrikt i Haus «Præstegjelds Skolekredse» og fra Indre Arna. Bakerst i protokoll Gca 2 finnes en inventarliste, over bl.a. bøker og kart.
A-1370/5908 Damsgård skole.
Damsgård skole var den første faste skolen i Laksevåg. Den sto ferdig i 1859 i Skolegaten i Laksevåg sentrum. Rask befolkningsvekst førte til utvidelser, leie av rom hos private, og til slutt til et nytt skolehus på samme sted i 1897.
- Gc 1 Karakterprotokoll 1896-1919
- Ga 1-14 Klassedagbøker 1880-1920
- Gc 1 Karakterprotokoll 1896-1919 Damsgård skole med Askøens prestegjeld. Bakerst i protokollen finnes en inventarliste.
A-1363/4254 Gyldenpris skole
- Ga 1-8 Klassedagbøker 1916-1942
- Les mer om skolen på oppslagsverket oVe
- Les mer om skolen på Årstadsiden og her.
A-4076 Sælen skole
Sælen skole var den første skolen i Fyllingsdalen. Den første skolebygningen ble reist i 1892, men det hadde vært fast skole i Fyllingsdalen helt siden 1860-tallet. Før dette var det omgangsskole. Skoleloven av 1860 påla kommunene å opprette faste skoler. Dette førte til at Fana kommune ble delt inn i 16 skolekretser. Sælen ble krets nr. 11. Skolen holdt først til i leide lokaler på Løvaas gård, deretter i leide lokaler på Sælen gård fra 1869, i «Kredsstuen».
Skolebygningen fra 1892 ble etter hvert for liten, og det ble bygget en ny i 1926. Dagens skole ble bygget i flere byggetrinn fra starten av 1950-tallet til 1970, mens de eldre skolebygningene er revet.
Skolen var lenge den eneste skolen i Fyllingsdalen. Det var ikke før området ble utbygd som drabantby på 1960-tallet at det ble bygget flere skoler.
Vi har publisert barnetellinger dvs. fortegnelser og tellingslister 1899-1923, klassedagbøker 1892-1951 samt en karakterprotokoll 1892-1922. Disse kan du se her:
A-0146 Alvøen skole
Alvøen skole ble opprettet som verksskole i 1862 av fabrikkeier Hans Fasmer ved Alvøens Papirfabrik. Skolen lå ved Grunnevågen nær papirfabrikken. Den skulle fungere som skole for arbeiderne ved skolen. I tillegg kom det barn fra gårdene Ramsvik, Bakken, Kongshavn, Stykket, Sørehavn, Myhren og Mindestrømmen. Skolen var underlagt en egen skolekommisjon som bestod av Hans Fasmer og sognepresten.
Skolen ble drevet privat til 1952. Laksevåg kommune bygget en ny skole i 1953 i Alvøens skolevei. Denne har siden blitt bygget ut flere ganger.
A-0342 Bergens Mekaniske Verksteds skole
Etter skoleloven 1827 måtte alle bedrifter med mer enn 30 arbeidere opprette skole for arbeiderenes barn. I 1856 opprettet Bergens Mekaniske Verksted skole i en ettroms leilighet i Solheimsviken. I 1866 brant boligen og elevene måtte gå på Årstad sogns skole på Haukeland et par år. Bergens Mekaniske Verksted og Strømmens Støperi bygde ny skole på Ny Krohnborg i 1868. I 1884 ble arbeiderbarna fra Strømmen Støperi overført til Solheim skole. Verksskolen ble nedlagt rundt 1915.
Vi har lagt ut en forhandlingsprotokoll 1861-1888 og en avgangsprøveprotokoll 1893-1915.
- A 1 Forhandlingsprotokoll 1861-1888
- K 1 Avgangsprøveprotokoll 1893-1915
- Les mer om skolen på byarkivets nettside om Årstad, og på oppslagsverket oVe.
A-1324 Domkirkens fattigskole
Rundt 1750 startet Domkirkens fattigskole, kalt Gråskolen. Skolen ble opprinnelig finansiert ved frivillige gaver, og etter hvert ved inntekter fra auksjonsavgifter og bøter. Først holdt skolen til i leide lokaler, fra 1764 i egne bygg i Molløesmuget 2 og 4, og fra 1799 i en ny skolebygning på hjørnet Kong Oscars gate/Molløesmuget. I 1864 flyttet skolen til loftsetasjen i samme bygg som Den almindelige Friskole, i Kong Oscars gate 44. Gråskolen gikk, sammen med de andre fattigskolene, inn i den alminnelige folkeskole i 1892.
Protokollene på Digitalarkivet G 1-4 er fra 1867-1896 og gjelder elever fra Domkirkens sogn, gutter og jenter. På den tiden var det barn fra Lungegården, Kalfaret, Nubben, Nygård og Møhlenpris.
- G 1 Skoleprotokoll 1867-1872
- G 2 Skoleprotokoll 1872-1879
- G 3 Skoleprotokoll 1879-1886
- G 4 Skoleprotokoll 1886-1896
- Les mer om fattigskoler i Bergen
A-3788 Norvik skole
Det har vært holdt skole i Nordvik fra 1750, den ble holdt på omgang på de enkelte gårdene frem til skolebygg ble reist i 1907. Dette var en fådelt skole, dvs. flere klassetrinn var samlet i én klasse. Norvik skole ble nedlagt i 2017.
Den publiserte protokollen Gca 1 1867-1880 inneholder informasjon om elever fra Nordvik krets, Rå krets, Apeltun krets og Bergens Glassverks skolekrets. Protokollen forteller at omgangsskole ble holdt på gården hos Ole Johnson, på Nordvik hos Nils Hansen, på Rå hos Anders Jakobsen, på Skeie hos Martines Tollefsen og på Apeltun. Bergens Glassverks skole holdt til i «Søndre Arbeiderbolig No 2» på Flesland, og en periode i lærerens bolig på gården Sletten i Ytrebygda.
Nordvik skole. Fra Nordvik krets, Rå krets, Apeltun krets og Bergens Glassverks skolekrets
- Gca 1 Karakterprotokoll 1867-1880
- Gca 2 Karakterprotokoll 1876-1914
- Se også Bergen kommune - Bergen glassverks skolekommisjon A-2399 Midtun skole
- Gaa 1-15 Klassedagbøker 1881-1956
- Gca 1-20 Karakterprotokoller 1893-1959
- Les mer om Norvik skole i vårt digitale oppslagsverk oVe, om omgangsskoler i Bergen, eller se skolefoto i månedens dokument 2010.
Mer innhold i skolearkivene
Skolearkivene inneholder mye mer enn disse protokollene. Det kan du lese mer om samt se oversikt over hvilke skolearkiver som er bevart ved Bergen byarkiv i artikkelen Skole.