Kanalen på Mindemyren
BEDRE BY: Bergens klimaplan handler om mye mer enn å kutte utslipp. Ikke minst handler den om god byutvikling, at klimatiltak gjør Bergen til en by som er bedre og tryggere å bo i. Her illustrert med den nye kanalen på Mindemyren, som per juli 2023 er i en testfase. Kanalen er både et tiltak for å tilpasse byen mer nedbør og overvann, men den gjør også området til et triveligere sted.
Bilde: Håvard Prestegården

Fire spørsmål og svar om Bergens nye klimaplan

Nå er Bergens nye klimaplan vedtatt. Hva betyr det?

Handlingsplanen viser hva som må gjøres for å nå målene i Bergen kommunes klimastrategi, Grønn strategi, som bystyret vedtok i januar

Du finner hele handlingsplanen her (dokumentet vil bli oppdatert med bystyrets vedtak):

1. Hva handler planen om? 

Bystyret har vedtatt at vi skal minimere alle klimagassutslipp innen 2030. Vi må også få en mer sirkulær økonomi, satse på gjenbruk og ta vare på det vi har. I tillegg skal vi beskytte naturen, og ikke minst: Forberede oss på endringene som vi vet kommer. 

Gjennom klimaarbeidet skal vi også gjøre Bergen til et enda bedre og tryggere sted. Vi jobber for en mer kompakt by, med gode møteplasser, der bergenserne har tilgang på natur og grønne byrom, og der flere vil velge gange, sykkel og kollektiv fremfor privatbil. Handlingsplanen inneholder tiltak som vil gi en solid start på arbeidet mot 2030. 

2. Vi er bare 280.000 bergensere – vi kan vel ikke løse klimakrisen? 

Bergen er en by av en viss størrelse, i et lite land med store ressurser. Det gjør at vi er godt egnet til å teste ut løsninger og å lede andre mot en mer bærekraftig verden. 

Samtidig er det helt riktig at Bergen, eller Bergen kommune, ikke kan gjøre alt alene. Det trengs samarbeid med mange offentlige og private aktører. Handlingsplanen handler derfor mye om kommunens rolle som pådriver i samfunnsutviklingen. 

Bergen hadde 28 prosent lavere utslipp i 2021 enn i 2009, men fortsatt gjenstår de store og vanskelige kuttene. Det finnes mange barrierer som må fjernes, og ikke minst gjelder det lover og regler. For eksempel står bygg og anlegg i Bergen for en nokså stor andel av klimagassutslippene, men vi mangler en lovhjemmel til å stille krav om mengden klimagass for nybygg og rehabilitering. 

Slike hindringer finnes for nesten samtlige satsinger i Grønn strategi. Derfor skal Bergen kommune jobbe for at regelverkene blir tilrettelagt for en omstilling til lavutslippssamfunnet. 

3. Så hva skjer nå? 

Vi må kutte stort i klimagassutslippene, vi må forberede oss på mer dramatiske klimaendringer, og det haster. Det gjelder verden, og det gjelder Bergen. 

Klimaetaten mener det er viktig å komme i gang med noen målrettede tiltak i den første toårsperioden. Spesielt gjelder dette tiltak som handler om å: 

  • Kutte enda mer i utslippene fra veitrafikk, for eksempel med etablering av nullutslippssone. 
  • Sirkulere ressursene, for eksempel gjennom etableringen av kommunens nye ombruksavdeling for byggematerialer, inventar og utstyr. 
  • Bevare naturen: Vi trenger mer kunnskap, for eksempel om hvilke områder som er ekstra viktige for karbonlagring, klimatilpasning og matsikkerhet. 
  • Forberede oss: Hvilken risiko kan klimarelaterte uønskede hendelser utgjøre i Bergen? Vi trenger oppdatert kunnskap, for eksempel om havnivåstigning. 

4.Hvem skal betale for dette? 

Rundt en tredel av kommunens tiltak i denne handlingsplanen krever at bystyret setter av nye midler i budsjettet. 

Samtidig er det altså slik at de fleste tiltakene i handlingsplanen kan gjennomføres innenfor dagens budsjettramme. Det er mye i handlingsplanen som ikke handler om at vi skal gjøre noe helt nytt, men at vi skal gjøre oppgavene på en ny måte, der klima er tatt bedre hensyn til. 

Og så må vi huske at det vil være store økonomiske gevinster ved å kutte utslipp for å dempe klimaendringene, og å tilpasse oss endringene som kommer. 

Tiltakene i denne planen vil gi økte kostnader. Prisen ved å ikke nå klimamålene, enten det dreier seg om flere og sterkere hetebølger, tørke, flom, svikt i avlinger, ekstrem nedbør, ekstrem vind, sosial og politisk uro, flyktningstrømmer, sykdommer, masseutrydding av plante- og dyreliv eller tap av menneskeliv – vil være mye høyere