Trygghet for barn og unge i kommunale utleieboliger i Bergen kommune

På vegne av Bergen kommune gjennomførte NTNU Samfunnsforskning en undersøkelse av barn og unges trygghet i kommunale utleieboliger i Bergen kommune fra januar til april 2015.

 

Undersøkelsen hadde som mål å svare ut to viktige problemstillinger.

Problemstillingene var:                                                                                                        (1) i hvilken grad det er trygt for barn og unge å bo i kommunale utleieboliger i Bergen kommune                                                                                      (2) hvilket arbeid som gjøres av Bergen kommune for å skaffe til veie og opprettholde trygge bo- og oppvekstforhold for barn og unge i kommunale utleieboliger.  

Forhold tilknyttet trygghet i selve boligen, trygghet overfor naboer, trygghet i nærmiljø og trygghet i forhold til det å oppleve konkrete hendelser ble undersøkt. Det er kun den form for utrygghet som voksne naboer kan forårsake som har vært i fokus. Det vil si at for eksempel nærhet til trafikkert vei eller eventuelt usikrete lekeapparater ikke ble undersøkt. Metodene som ble benyttet er befaring og omvisning, intervju, dokumentgjennomgang, samt registerdata og reanalyse/presentasjon av spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse.  

Forskerne fant fire viktige hovedfunn og gav Bergen kommune en rekke anbefalinger for forbedring.  

  • Like trygt som andre sammenlignbare boliger Det er generelt sett like trygt i kommunale utleieboliger som i sammenlignbare boliger. Dersom man skal konkludere vedrørende trygghet synes det riktig å sammenlikne det med andre boliger. Da må man sammenlikne med boliger som ligger i tilsvarende urbane bomiljø og ikke rolige, konforme eneboligstrøk langt utenfor byen. Dersom man bor i et urbant bomiljø tett innpå andre mennesker og mennesker som er annerledes enn en selv og gjerne med annen etnisk tilhørighet, må man godta en viss grad av «annerledeshet» og sosiale avvik.  
  • Det kommunale arbeidet vurderes som god Det andre funnet er at det kommunale arbeidet vurderes som godt. Det er altså ikke slik at kommunens arbeid generelt sett er mangelfullt selv om enkeltsaker er kritikkverdige. Kommunes ansatte beskrives som dedikerte ansatte som jobber hardt for å skape og opprettholde trygge bomiljø, og kommunen investerer i trygge bomiljø. Det betyr at det både bevilget økonomiske midler, og at bolig og bomiljø prioriteres og at det jobbes for å gjøre det bedre. Det trekkes spesielt frem at samordning og samarbeid mellom etatene gjør at arbeidet er bra.  
  • Viss risiko for å bli bosatt i utrygge bomiljø  Det er en viss risiko for å havne i utrygge bomiljø om man tildeles kommunal utleiebolig. Når man sier «viss» risiko er det fordi enkelte tilfeller og enkelte boområder er utrygge og man kan risikere å havne i disse områdene om man takker ja til bolig. Årsaken til risikoen er enkelt og greit at noen bomiljøer er mindre trygge og at man ved tildeling må man ta den boligen man blir tildelt for ikke å miste retten til bolig og plassen i køen.  
  • Enkelte familier bor i uakseptable bomiljø  Videre konkluderes det med at enkelte familier bor i uakseptable bomiljø – og enkelt familier kommer til å bli bosatt i uakseptable bomiljø. Grunnen til dette er at noen familier bor eller har bodd i bomiljøer som er langt utenfor det som anses som normalt. Bomiljøet er i noen få tilfeller så skadelige at det uten tvil kan kalles uakseptabelt. Selv om man kanskje må regne med mer av slike ting i et urbant bomiljø er dette langt over grensen for hva beboere skal måtte tolerere og leve med.