Er man leietaker kan dårlig inneklima være en mangel etter husleieloven som utleier må rette opp i. Miljørettet helsevern behandler klager på inneklima fra personer som har vanskeligheter med å klage etter husleieloven, for eksempel på grunn av helse- eller språkproblemer. Du kan lese mer om dette i Innbyggerhjelpen: Søknad om undersøkelser av inneklima i boliger
Boligeiere har ansvar for inneklimaet sitt selv. Har man problemer med dårlig inneklima kan man kontakte et privat firma til å gjøre undersøkelser, men noen inneklimaproblemer kan løses med enkle grep:
Sørg for god ventilasjon av boligen
Dersom man har et balansert ventilasjonsanlegg må man sørge for at dette virker og at filteret skiftes jevnlig, for eksempel årlig (les bruksanvisningen). Du kan sjekke at det virker ved å dekke til en avtrekksventil med et papirark. Dersom arket ikke henger fast virker det ikke. Dersom det støyer mye går det som regel an å fikse, enten ved justeringer, lydfeller eller bytte av aggregatet dersom det er gammelt. Ikke la støynivå hindre deg i å bruke ventilasjonsanlegget, kontakt et ventilasjonsfirma dersom du ikke får til å ordne det selv.
Dersom man ikke har balansert ventilasjon må man se til at lufteventiler er åpne og rene, og at det er mange nok av dem. Ventilene finner man over vinduer eller i vegger. Dersom man har byttet til nye vinduer kan det være at de nye vinduene ikke har ventiler. Da må man sannsynligvis øke ventilasjonen, for eksempel ved sette inn veggventiler, eller installere avtrekksventilasjon eller balansert ventilasjon.
Mange forsøker å spare strøm ved å tette lufteventiler, skru av ventilasjon og ha lav innetemperatur. Dette kan føre til at det blir mye fukt og avgasser i inneluften, og gi dårlig inneklima og vond lukt. Dersom det er kondens nederst på vinduer om vinteren kan dette være et tegn på at ventilasjonen er for dårlig.
Bad og andre våtrom
Bad bør ha mekanisk avtrekk, enten en avtrekksvifte eller et avtrekksaggregat. Den kan gjerne gå hele tiden, og den bør i hvert fall gå en god stund etter at man har dusjet. Dersom du har en avtrekksvifte som er fuktstyrt kan du sjekke at den går når det føles fuktig i rommet, og kan den ikke justeres til å gå ofte nok bør den byttes ut. Det må være luftespalte, for eksempel under døren, slik at avtrekksviften trekker luft fra boligen.
Det er lurt å holde baderomsdøren lukket etter dusjing, slik at det ikke kommer fuktig luft fra badet ut i boligen. Fukt fra luften kan legge seg (kondensere) på kalde overflater, og dette kan føre til muggsopp.
Tørking av klær
Vannet i våte klær blir omgjort til store mengder vanndamp når det tørker. Dersom vanndampen ikke ventileres ut kan det føre til at den kondenserer på overflater inne. Man bør derfor bare tørke klær inne på bad eller våtrom som har god ventilasjon, helst avtrekksventil. Tørk gjerne klær ute dersom du har mulighet til det, tørker du klær i sola kan solstråler fjerne både bakterier og enkelte flekker.
Kjøkken
Matlaging, særlig bruk av koketopp/stekeplate, frigjør både damp og avgasser. Bruk alltid kjøkkenviften når du lager mat, og sett den gjerne på litt før du skrur på koketoppen. Kjøkkenvifte som har utkast til friluft er ofte bedre for inneklimaet enn kullfiltere, fordi kullfiltere ikke fjerner fuktighet. Husk å vaske filteret/risten over koketoppen, og hvis du har kullfilter må du bytte det ofte nok.
Møblering
I dårlig isolerte boliger kan yttervegger, og særlig hjørner, ha kalde overflater. Derfor bør man ikke sette møbler inntil yttervegger her. Setter man møbler inntil kalde yttervegger blir de mindre oppvarmet, og det blir dårlig luftsirkulasjon, noe som kan føre til at fukt fra innelufta kondenserer. Dette kan føre til muggvekst på ytterveggen bak møbelet. Dette er spesielt viktig på soverom, som gjerne er kaldere enn andre rom.