Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger setter krav til hvordan skoler skal være for å ivareta elevenes miljø. Du kan finne mye nyttig informasjon i forskriftens veileder.
Kravene i forskriften er i stor grad funksjonskrav, det vil si at det ikke alltid står «det skal være akkurat sånn», men «det skal være helsemessig tilfredsstillende». Hva som er «helsemessig tilfredsstillende» kan forandre seg over tid, for eksempel når det kommer nye retningslinjer, ny kunnskap, eller folks vaner endrer seg.
Vi har skrevet ned noen krav og anbefalinger, og forsøkt å gjøre det litt mer klart hva som er akseptabel praksis. Noen steder har vi skrevet «skal», mens det i andre setninger står «bør». «Skal» er i utgangspunktet krav. «Bør» er i utgangspunktet ikke krav, men anbefalinger. Når det står «bør» kan skolen løse forholdene på andre måter, så lenge løsningen fungerer.
Noen skoler fraviker fra kravene, men da skal de som hovedregel kompensere for det, slik at elevenes helse, sikkerhet og miljø blir like godt ivaretatt som i andre skoler. Dette står det ofte om i skolens helseverngodkjenning.
Vi gjør oppmerksom på at oversikten ikke er uttømmende, og at vi benytter skjønn i særskilte tilfeller.
Utendørs:
- Utearealet skal dekke elevenes behov for variert fysisk aktivitet, lek og rekreasjon. Uteområdet skal fremme aktivitet for begge kjønn og ulike aldersgrupper. Funksjonshemmedes behov skal være ivaretatt, og det skal være attraktive områder tilgjengelig for funksjonshemmede på skolen. Sikkerhetsrisikoer må være vurdert og tilstrekkelig sikret.
- Utearealets størrelse bør følge anbefalingene i Helsedirektoratets rapport IS-1130/2003. Anbefalingene er minimum 5 000 kvm for inntil 100 elever, minimum 10 000 kvm dersom det er mellom 100 og 300 elever, og 15 000 kvm for 300 elever med et tillegg på 25 kvm per elev over 300. Dette gjelder inntil Helsedirektoratet har vurdert arealnormene på nytt på bakgrunn av nytt kunnskapsgrunnlag i NMBUs rapport Uteområder i barnehager og skoler.
- Dersom en skole har mindre uteareal enn anbefalt må dette kompenseres for. Dette kan for eksempel være bruk av tilleggsarealer, som naturområder eller idrettsanlegg. Når uteområdet er for lite er det særlig viktig at kvaliteten er god, og at arealet er godt utnyttet.
- Uteområdene bør ha både områder med sol og områder med skygge.
- Det skal ikke være for mye støy på uteområdet fra for eksempel ventilasjonssystem, varmepumpe, veitrafikk og flytrafikk. Hvilke støygrenser som gjelder står i Norsk Standard 8175 og retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).
- Lekeplassutstyret skal alltid være i samsvar med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Norsk standard 1176 og 1177 er retningsgivende for sikkerhet på lekeplassen. Lekeplassutstyret skal kontrolleres regelmessig, og kontrollene må dokumenteres.
- Kravene gjelder også eventuelt lekeplassutstyr som skolen setter opp selv, som for eksempel tauverk eller planker til balansering. Det gjelder også lekeplassutstyr på turområder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har svar på ofte stilte spørsmål om lekeplassutstyr her.
- Nytt lekeplassutstyr skal kontrolleres før det tas i bruk, av enten skolens egne ansatte med god kompetanse på lekeplassutstyr, eller av lekeplasskontrollør. Denne kontrollen skal være i tillegg til samsvarserklæring fra montør.
- Det skal være trafikksikker adkomst.
Inngangsparti:
- Inngangspartiet bør være overbygget.
- Det bør være fast dekke rundt inngangspartiet.
- Det bør være rist utenfor inngangsdører, og absorberende matter innenfor inngangsdører.
- Dersom det kommer mye skitt eller vann inn i bygningen må dette rettes opp.
Innendørs:
- Skolen skal være tilpasset funksjonshemmedes behov. Flest mulig skal kunne bruke lokalene på en likestilt måte. Byggteknisk forskrift kapittel 12 gir veiledning om universell utforming.
- Overflater bør være glatte og lette å rengjøre.
- Ved oppgraderinger/rehabilitering bør det velges materialer og overflatebehandlinger som ikke avgir skadelige partikler eller avgasser.
- Det skal ikke være for mye støy inne, for eksempel fra ventilasjonsanlegg eller trafikk. Det skal heller ikke være for lang etterklangstid. Lydnivå skal overholde krav i Norsk Standard 8175.
- Det skal måles radon i elevenes oppholdsareal, slik det er beskrevet i retningslinjer fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
- Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig.
- Spesialrom må ha sikkerhets- og førstehjelpsutstyr. Det skal være nøddusj på kjemi- og naturfagrom der det er fare for forbrenning eller etseskader.
- Alle oppholdsrom bør ha gjennomluftingsmulighet, primært med åpningsvinduer.
- Store glassflater skal ha tilfredsstillende merking for synshemmede.
- Rekkverk og gjerder, utendørs og innendørs, må ha tilstrekkelig høyde dersom det er stor fallhøyde på andre siden. De bør være utformet slik at det ikke går an å klatre på eller sitte på.
- Alle hyller og skap som kan velte skal være festet til veggen. Romdelere og høye hyller på hjul kan også velte og må være forsvarlig festet.
Elevenes undervisningsarealer:
- Veiledende arealnorm for klasserom/base er minimum 2,5 kvm per elev i klasserom som ikke har tilleggsarealer (for eksempel grupperom) i umiddelbar nærhet.
- Minimumsnormen er 2 kvm per elev i klasserom som har tilleggsarealer i umiddelbar nærhet.
- Areal for ansatte kommer i tillegg (veiledende norm er minimum 6 kvm per ansatt).
- Auditorier og rene formidlingsrom kan ha høyere elevtetthet.
- Pulter og stoler bør stå 80 cm fra vinduer, ventilasjonsåpning og varmekilde.
- Det skal være tilfredsstillende belysning (norm er 300 lux på pulten).
- Permanente undervisningsrom skal ha dagslys og utsyn.
- Grupperom eller andre tilleggsarealer skal som hovedregel ha dagslys og utsyn, med mindre aktiviteten der krever at det ikke er dagslys.
Garderober:
- Det bør være nok garderobeplasser eller garderobeskap til at alle elevene, også ungdomsskole- og videregåendeelever, kan henge fra seg yttertøyet. Elever skal i utgangspunktet ikke ha med yttertøy inn i klasserom.
- De yngste elevene (1. – 4. trinn) trenger mer plass til yttertøy enn eldre elever, og skal også ha plass til å oppbevare byttetøy. Det bør være tilstrekkelig areal til påkledning, slik at det ikke blir trengsel og konflikter.
- Garderobene bør skille mellom ren og skitten sone, spesielt i småtrinnet.
- Det bør være toaletter tilknyttet garderobene, særlig for småtrinnet.
- Garderobeinnredningen skal lette renholdet. På småtrinnet bør støvler og sko få plass i garderobeinnredning, og det bør være lett å rengjøre under garderobeinnredning.
- Det skal være god nok ventilasjon i garderoben, slik at det ikke lukter sterkt eller blir veldig fuktig på regnværsdager. Det bør være minimum en avtrekksventil, å bare ha avtrekk i nærliggende toalett pleier ikke være tilstrekkelig.
Sanitæranlegg:
- Sanitæranlegg skal ha overflater og utforming som gjør dem lette å renholde.
- Antall toaletter skal være tilpasset skolens behov. Det bør være minimum ett toalett per 20 elever. Antall toaletter tilpasset rullestolbrukere avhenger av skolens størrelse, utforming og krav til universell utforming, men det skal være minimum ett.
- Skolen bør ha minimum ett stellerom beregnet til funksjonshemmede elever, eventuelt må det være plass til at hev-senk-stellebenk kan installeres ved behov. For å ivareta smittevern bør stellebenken ha håndvask med berøringsfritt armatur i umiddelbar nærhet.
- På barneskoler bør minimum ett toalett være tilgjengelig fra uteområdene eller grovgarderobe/inngangsparti. Det bør ikke være for langt fra klasserom til toalett, særlig for småtrinnet.
- Dersom det er flere toaletter i ett sanitæranlegg bør disse ha vegger fra gulv til tak. Åpninger ved gulv eller tak kan føre til krenkelser.
- Det skal være tilstrekkelig håndvasker til at alle elevene raskt får vasket hendene. Det bør være minimum 3 håndvasker per 3 toaletter. Dersom det er flere enn 3 toaletter kan det være 2 håndvasker per 3 toaletter. Se byggforsk 379.201 Toaletter for ansatte og publikum.
- For å forebygge smitte bør det være tilstrekkelig håndvasker i nærheten av der elevene spiser, slik at alle elevene raskt får vasket hendene.
- Alle håndvasker skal ha varmt vann, tørkepapir og flytende håndsåpe i umiddelbar nærhet.
- Utformingen av dusj- og toalettanlegg må forebygge krenkende adferd, for eksempel ved å unngå innsyn og kroker hvor elevene kan bli sperret inne.
Kjøkken:
- På skolekjøkken bør det være tørkepapir og flytende håndsåpe ved hver stasjon, slik at elevene ikke trenger å gå gjennom lokalet for å vaske hender etter at de har behandlet rått kjøtt.
- Alle overflater på kjøkkenet skal være i god stand, være lette å rengjøre, og ikke ha slitasje- eller fuktskader.
- Helsedirektoratets gjeldende anbefalinger for mat og måltider bør legges til grunn ved matservering og planlegging av et sunt kosthold, se Mat og måltider i skolen.
- Skoler som serverer mat, for eksempel på SFO, må være registrert hos Mattilsynet, som er tilsynsmyndighet for matservering.
Inneklima:
- Skolen skal ha frisk luft og tilfredsstillende luftskifte, det vil si at CO2 -innholdet i lokalene holdes under den veiledende normen på 1000 ppm. I de fleste tilfeller er det ikke tilstrekkelig med naturlig ventilasjon (ventiler på vegg eller over vinduer) eller avtrekkssystem (mekanisk avtrekk, men ikke tilluft) for å sikre dette. Dersom skolen er i tvil om luftkvaliteten er god nok, må leder ta kontakt med byggeier for å bestille måling.
- Rom som kan være belastet med fukt eller lukt, som garderobe, kjøkken, og toaletter, skal ha tilfredsstillende avtrekk.
- Det bør ikke være fortrengningsventilasjon (luft som blåses inn ved gulvet) fordi det kan utsette elevene for kald trekk. Dersom det er fortrengningsventilasjon må skolen sørge for at elever ikke sitter for nærme, og at det ikke er møbler eller utstyr foran ventilene.
- Det bør være avtrekksventilator ved alle koketopper. Kullfilter fjerner ikke fukt og er mindre effektivt til å fjerne kreftfremkallende stoffer fra for eksempel steking og allergener, for eksempel fra fisk. Omluft som kan forurense inneklimaet er ikke tillatt.
- Temperaturen skal være mellom 19 og 26 grader, fortrinnsvis under 22 grader i fyringssesongen.
- Dersom temperaturen regelmessig er over 26 grader i mer enn 2 uker i sommerhalvåret bør det gjøres tiltak for å redusere temperaturen (for eksempel utvendig solskjerming eller kjøling via ventilasjonssystemet).
- Du kan lese flere gode råd og finne grenseverdier i Folkehelseinstituttets rapport med gode råd og krav til inneklima.