Reseksjonering er å endre en allerede seksjonert eiendom. Du kan søke om reseksjonering selv, og trenger ikke fagkunnskap for å søke.
Reseksjonering er å endre en allerede seksjonert eiendom. Du kan søke om reseksjonering selv, og trenger ikke fagkunnskap for å søke.
Hver boligseksjon må være en godkjent boenhet iht. til plan- og bygningsloven
Hvis reseksjoneringen går ut på at du skal endre antall seksjoner, må du først søke til byggesaksavdelingen om å slå sammen eller dele opp boenhetene. Antall boligseksjoner må altså være likt som antall godkjente boenheter. Det betyr at hvis det f.eks. er det fire godkjente boenheter i bygningen, må det også være fire seksjoner. Hvis du ikke kan dokumentere dette, vil det bli gitt avslag på søknaden om reseksjonering. Det er du som skal sende inn dokumentasjon på at alle boenhetene er lovlig etablert. Som regel vil slik dokumentasjon komme frem av tillatelse etter plan- og bygningsloven, og som eier av eiendommen vil du finne dette i det digitale byggesaksarkivet: se https://www.bergen.kommune.no/minside, eller du kan kontakte innsyn.byggesak@bergen.kommune.no.
Er det gjort søknadspliktig ombygging?
Hva skal du gjøre hvis du finner ut at boenhetene er godkjent, men at det er gjort ombygging/endring som er søknadspliktige slik at godkjente byggesakstegninger ikke er like som dagens situasjon? Vi anbefaler sterkt å søke til byggesaksavdelingen om å få godkjent endringene før du sender inn søknaden om reseksjonering. Du kan så sende inn søknaden om reseksjonering når du har fått rammetillatelse i byggesaken. Hvis reseksjoneringstegningene er like som byggesakstegningene, blir saksbehandlingen i de fleste tilfeller forenklet og går derfor raskere. I tillegg slipper du å risikere at vi må avslå søknaden på grunn av ulikhetene, eller at vi sender inn bekymringsmelding til tilsynsavdelingen (seksjon for juss og tilsyn) om de søknadspliktige forholdene.
Hvem skal signere på søknaden?
Reseksjoneringens omfang vil avgjøre hvem som skal signere søknaden og hvem som eventuelt skal gi sitt samtykke til den.
Ved endringer som direkte berører en seksjon som for eksempel endring i seksjonsgrensen, endring av formål og endring av brøk, må berørte seksjonseiere skrive under på reseksjoneringssøknaden. Eksempel på når årsmøtet må samtykke er hvis reseksjoneringen fører til at stemmetallet øker (f.eks. ved endring av antall seksjoner), en eller flere seksjoner mottar areal fra fellesareal, brøken til alle seksjonene endres, endring av formål, eller at en eller flere seksjoner utgår for å bli fellesareal. Eksempel på når styret må samtykke er når fellesarealet eller brøken endres.
Vi har her nevnt noen typer reseksjonering, men flere situasjoner kan tenkes. Ofte er det også kombinasjoner av ulike endringer.
Dokumentavgift ved endring av brøk
Hvis reseksjoneringen går ut på å endre brøken til en eller flere seksjoner, må det i de fleste tilfeller betales dokumentavgift til Kartverket. Dette er fordi endring av brøk anses som en verdioverføring. Avgiftsgrunnlaget skal føres inn i pkt. 5 i reseksjoneringssøknaden. Beregningen av avgiftsgrunnlaget skal gjøres iht. Kartverket sin veiledning som finnes i Rundskriv for tinglysingen kapittel 12.2, problemstilling 1: Rundskriv for Tinglysingen | Kartverket.no. Teksten angående dokumentavgift kan legges ved som et vedlegg til søknaden dersom det er for liten plass i skjemaet. Skriv da «se vedlegg angående dokumentavgift» i pkt. 5. Ta kontakt med Kartverket ved spørsmål angående dokumentavgiften og utregningen av denne.
Andre kriterier og vilkår
Det er også flere andre kriterier og vilkår til en reseksjoneringssøknad. De fleste av disse er gjentatt i søknadsskjemaets pkt. 7. Pkt. 7 er en hjelp for å sjekke at viktige kriterier er oppfylt. Hvis ikke alle punktene er krysset av og oppfylt, vil ikke søknaden om reseksjonering kunne godkjennes.
Dersom det er mangler i saken vil vi informere deg om dette. Vi kan ikke stille saken i bero, men dere vil få en frist for retting, normalt 1 mnd.
Søknad om reseksjonering må sendes inn i 3 eksemplarer, og minst ett av eksemplarene må ha originale underskrifter.
Søknad om reseksjonering (regjeringen.no)
Kommunens veiledning til utfylling av skjema:
Departementets veiledning om utfylling av skjema: veiledning-til-utfylling-av-soknadsskjema-reseksjonering-.pdf (regjeringen.no)
Dersom seksjonene skal ha nye eller endrede tilleggsareal på grunn utendørs, må det rekvireres oppmålingsforretning. Denne rekvisisjonen sendes inn som vedlegg til reseksjoneringssøknaden. Bruk følgende skjema: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - ikke-søknadspliktige tiltak | Kartverket.no
Vedlegg:
Ved klage på et reseksjoneringsvedtak brukes dette skjemaet: Klage på vedtak
Søknaden om reseksjonering må ha originale underskrifter, og kan derfor ikke sendes digitalt. Vi ber om at søknaden kun sendes pr. post, og ikke på mail i tillegg.
Søknaden med vedlegg sendes til
Plan- og bygningsetaten
Postboks 7700
5020 Bergen
Kommunen skal behandle reseksjoneringssøknaden og registrere seksjonene/endringene i matrikkelen innen 12 uker etter at søknaden er mottatt. Ved retting av søknaden etter §12 første ledd løper fristen fra kommunen har mottatt rettet søknad. Etter at søknaden er godkjent og matrikkelført må den ligge hos kommunen til klagefristen har gått ut (3 uker) før den sendes til tinglysing.
Du må klage på vedtaket innen tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til Plan- og bygningsetaten. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Kommunen vil kunne gi deg veiledning. Klageinstans er Fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal Plan- og bygningsetaten vurdere om det er grunn til å endre vedtaket. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Fylkesmannen.
Les mer om klagerett i Forvaltningsloven.
Tjenesten er gebyrbelagt. Se Gebyrforskriften 2024 (tidligere gebyrregulativet) kapittel 5, eller gebyrkalkulatoren.
Trykk her for å bruke gebyrkalkulatoren. Den er oppdatert med de nye gebyrene.