Søk om tiltak for trafikksikkerhet og vei

Kommunens innspillskjema gjelder kun kommunale veier, så for å unngå å få skjemaet i retur, må du først undersøke hvem som eier veien du ønsker tiltak på. 

På Bergenskartkan du se hvem som eier veien. 

• Blått viser offentlig kommunal vei, som er knyttet til disse nettsidene.
• Rosa viser fylkesvei. Innspill sendes via Vestland fylkeskommunes nettsider.
• Rødt viser riks- og europavei. Innspill sendes via Statens vegvesens nettsider.
• Grønt viser privat vei. Innspill sendes til eier av veien. Er den private veien eid av Bergen kommune sendes innspill til Etat for bygg og eiendom.

Fartshumper kan innføres der minst 15 prosent av trafikken overskrider fartsgrensen med minst fem kilometer i timen.

For å vurdere hvor det er grunnlag for å etablere fartshumper på våre veier, må Bymiljøetaten gjennomføre fartsmålinger som innhenter informasjon om den faktiske hastigheten på stedet. Det er for tiden mange punkter som skal måles, og det vil ta tid før alle er vurdert. Nye innmeldte punkt vil legges til prioriteringslisten.

Mener du at den faktiske farten er for høy i forhold til fartsgrensen og ønsker fartshumper som fartsdempende tiltak? Fyll ut skjema for henvendelser om vei, trafikk og trafikksikkerhet.

Husk å sjekke veieierstatus før du søker (se første avsnitt/nedtrekksmeny for informasjon om hvem som eier veien).

For å vurdere hvor det er behov for gangfelt på våre veier, må Bymiljøetaten gjennomføre trafikktellinger. Disse innhenter informasjon om antall kryssende på det tidspunktet på dagen da flest trafikanter krysser veien. Antall kryssende og beliggenheten i veimiljøet danner grunnlaget for vurderingene om nye gangfelt.

Gangfelt i seg selv er ikke et trafikksikkerhetstiltak, men et fremkommelighetstiltak for myke trafikanter. I Norge kan man i utgangspunktet krysse veien hvor som helst. Erfaring tilsier at myke trafikanter som krysser veien utenfor gangfelt har et mer bevisst forhold til egen sikkerhet, og ser seg bedre om før de krysser veien. Derfor er gangfelt ikke alltid det tryggeste alternativet. Mange steder på det kommunale veinettet er fortauskanten nedsenket på naturlige krysningspunkter for å skape framkommelighet for alle.

Ønsker du å søke om gangfelt på et bestemt punkt med mange kryssende? Fyll ut skjema for henvendelser om vei, trafikk og trafikksikkerhet.

Husk å sjekke veieierstatus før du søker (se første avsnitt/nedtrekksmeny for informasjon om hvem som eier veien).

Fartsgrensen blir satt på grunnlag av en faglig vurdering av veiens funksjon og området veien ligger i. 30 km/t er den laveste hastigheten som kan skiltes på offentlige veier i Norge. Det er altså ikke mulig å sette fartsgrensen lavere enn dette.

Mener du at fartsgrensen bør justeres? Fyll ut skjema for henvendelser om vei, trafikk og trafikksikkerhet.

Husk å sjekke veieierstatus før du søker (se første avsnitt/nedtrekksmeny for informasjon om hvem som eier veien).

Parkerte biler kan hindre sikt og fremkommelighet, men å innføre parkeringsforbud er likevel strengt regulert i skiltnormalen. Et forbud kan også gjøre det utfordrende for beboere og besøkende å finne en plass å parkere. Bergen har mange smale veier og gater, og parkering som medfører at møtende trafikk må vente kan ikke være avgjørende for å innføre parkeringsforbud, men det gjøres gjerne for å sikre framkommelighet for større kjøretøy.

Ser du behov for parkeringsregulering for å bedre sikt og/eller fremkommelighet? Fyll ut skjema for henvendelser om vei, trafikk og trafikksikkerhet.

Husk å sjekke veieierstatus før du søker (se første avsnitt/nedtrekksmeny for informasjon om hvem som eier veien).

Vikeplikt fra høyre er den generelle vikepliktsregelen i Norge. Avvik fra denne gjøres i særlige tilfeller. Veier med forkjørsrett fungerer som hovedvei i nærområdet, noe som i de fleste tilfeller betyr at fylkesvei og riksvei har forkjørsregulering. Forkjørsretten gir trafikken på hovedfartsåren høyest prioritet og sikrer flyt. En bieffekt kan være at hastigheten på denne veien øker. 

Kommunale veier er tettere knyttet opp mot boligområder, barnehager og skoler, og forskjørsregulering her er som regel ikke forenlig med ønske om lave hastigheter på slike veier.

Mener du den kommunale veien fungerer som en hovedvei som bør ha høyere prioritet enn veiene rundt?  Fyll ut skjema for henvendelser om vei, trafikk og trafikksikkerhet.

Husk å sjekke veieierstatus før du søker (se første avsnitt/nedtrekksmeny for informasjon om hvem som eier veien).

Bruk av alle typer fareskilt er strengt regulert i skiltnormalen. Det skal kun benyttes når faren er vanskelig å oppfatte i tide, eller når faren er vesentlig større enn det som kan forventes ut fra omgivelsene, lokale trafikkforhold eller veiens utforming. 

Fareskilt barn (fareskilt nr. 142) varsler om sted på eller langs veien der barn ofte ferdes eller oppholder seg i tilknytning til skole, barnehage, lekeplass eller lignende. I et boligområde der det er naturlig å forvente at det bor familier og barn er kriteriene for bruk av fareskilt ikke innfridde. 

Ønsker du «fareskilt barn» på en vei hvor det ikke er naturlig å forvente barn langs veien? Fyll ut skjema for henvendelser om vei, trafikk og trafikksikkerhet.

Husk å sjekke veieierstatus før du søker (se første avsnitt/nedtrekksmeny for informasjon om hvem som eier veien).

Skiltet “Barn leker”

Det er kun skilt i skiltnormalen som er lovlig å bruke på offentlige veier. Skiltet «barn leker» er ikke et offentlig veiskilt, og det er derfor ikke tillatt å benytte på offentlige kommunale veier. Dette skiltet kan du derfor ikke søke om her. På privat vei kan «barn leker»-skilt settes opp med veieiers tillatelse.

Trafikkspeil har en krum overflate som gir et forvrengt bilde av trafikksituasjonen og gjør det krevende å bedømme fart og avstand. I speilet kan det være utfordrende å oppdage en bil, syklist eller fotgjenger, spesielt på avstand. Jo mindre trafikant, jo vanskeligere er den å se. Det er også stor forskjell på menneskets, og spesielt barns, evne til å tolke et slikt forvrengt bilde. Speil er derfor en upålitelig informasjonskilde som vil kunne gi falsk trygghet. I tillegg er speilet sårbart for vær og temperatur. På bakgrunn av dette ser vi ikke speil som en trafikksikker løsning, og vi har gått helt bort fra bruken av trafikkspeil. 

Har du innspill til større trafikksikkerhetstiltak, som etablering av fortau, gangbro, eller gang- og sykkelvei, kan du melde inn innspill ved rullering av trafikksikkerhetsplan for Bergen hvert fjerde år.

Har du innspill knyttet til drift og vedlikehold, som brøyting, slitte fartshumper, manglende veilys eller vegetasjonsrydding, meldes disse inn via kommunens feilmeldingstjeneste.

For å kunne behandle søknad om fartsdempende tiltak har Bymiljøetaten behov for å identifisere deg. Dette gjøres for å sikre at vi kommuniserer med riktig person. Det er også viktig for Bymiljøetaten å ha historikk på arbeidet som utføres i det offentlige rom ved avvik. Opplysningene vil lagres i fem år.

Data kan bli lagret i fagsystem som leveres av tredjepart, men vil ikke brukes av tredjepart til andre formål. Du kan selv velge å ikke oppgi personopplysninger, men du vil da ikke kunne søke.

Du kan be om innsyn i personopplysningene vi lagrer og få disse rettet dersom det er feil ved å kontakte Bymiljøetaten.

Informasjon om behandlingsansvarlig og kontaktopplysninger til personvernombudpersonvernombud finner du på Bergen kommunes nettside om personvern. Her finner du også mer generell informasjon om ditt personvern.