Skolen er et samlingspunkt i bygda
Hurra for 17.mai
Bilde: Thomas Kalfoss

Vår pedagogiske plattform

Her finner du informasjon om vårt utviklingsarbeid og om hvilken retning Liland skole vil utvikle seg de neste årene.

Temabasert undervisning og dybdelæring:

I læreplanverket (LK20) som kom i 2020 ligger det mange føringer for hvordan vi skal drive og utvikle vår undervisning, for å møte fremtidens utfordringer. Det finnes ingen fasit på hvordan planene skal tolkes, men et av de viktigste prinsippene i det nye læreplanverket er det såkalte “dybdelæringsbegrepet”. 

Les mer om hva Utdanningsdirektoratet sier om dybdelæring her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/

Et mulig årshjul
Temaperioder
Bilde: Ringstabekk skole

Liland skoles svar på dybdelæring:

Vi kommer til å dreie vår undervisning mye mer i retning av å jobbe med store temaer over tid. Den tradisjonelle timeplanen med fag vil gradvis løses opp og vi vil jobbe med mer fokus på de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter, på tvers av alle fagene. 

Vi skal i uke 6-8 ta fatt på vår første “prøveperiode”. I denne perioden vil vi alle øve oss på hvordan vi skal jobbe på denne måten. 1.trinn skal ha dyresykehus i tre uker, 2.trinn skal være postkontor, 3.trinn skal jobbe med eventyr, 4.trinn skal jobbe med universet (og romskip), 5.trinn skal på en reise gjennom alle landets fylker, 6.trinn skal jobbe med gastronomi og 7.trinn skal jobbe med yrkesvalg og ulike typer utdanninger. 

Fagene og grunnleggende ferdigheter støtter opp om temaene
Et eksempel hvor temaet kan være "solsystemet"
Bilde: Thomas Kalfoss

På denne måten vil vi kunne jobbe med alle de grunnleggende ferdighetene og fagene innenfor store temaer over tid, slik figuren til høyre viser. Slik kan vi sikre oss at elevene utvikler en dypere kompetanse og ser sammenhenger på tvers av de ulike fagene. Som rektor har jeg også stor tro på at dette vil skape en mye mer inkluderende undervisning, da det er lett å finne temaer som kan engasjere mange av elevene våre - på ulike måter. 

Under kan dere se en skisse over alt det som vi voksne jobber med i forberedelsen av de ulike temaperiodene. Vi ser også for oss at temaperiodene skal vare lengre og romme mer enn disse tre ukene som første prøveperiode gjør, men vi må bygge dette sammen over de neste årene.

Temaperiodemal
Innhold og organisering i en temaperiode
Bilde: Thomas Kalfoss

 PALS - Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling:

I vårt systematiske arbeid med å utvikle skolemiljøet vårt så har vi bestemt oss for å satse på PALS-modellen. Les mer om modellen på NUBU (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) sine hjemmesider: https://www.nubu.no/informasjon-om-pals-modellen/

I PALS-modellen jobber vi med svært mange sider av skolemiljøet vårt. Et av de viktigste prinsippene er at vi øver mye på ulike positive forventninger. Under ser dere et eksempel på en forventningsmatrise fra vår SFO hvor de jobber med måltidene. Vi øver inn tilsvarende matriser på mange andre av skolens områder (klasserom, ganger, toaletter, uteområder, fellessamlinger, toaletter osv). Det ligger et grunnleggende positivt elevsyn i dette arbeidet, hvor fokuset er på at vi blir bedre på ting hvis vi øver - og at problematisk atferd kan oppstå mest fordi elevene ikke helt vet hva som er forventet av dem. 

Forventningsmatrise - måltider
Vi øver på tre verdier - respekt, ansvar og omsorg
Bilde: Liland skole

I personalet jobber vi kontinuerlig med å utvikle gode relasjoner mellom de voksne og barna, da dette er selve bærebjelken i et godt skolemiljø. På illustrasjonen under ser dere også en del av de andre kjernekomponentene i PALS-modellen. Vi bruker også mye tid på oppmuntring, støtte og på å anerkjenne positiv atferd. 

PALS-"huset"
Her ser dere de ulike grunnpillarene i PALS-modellen.
Bilde: NUBU

Vi er inne i andre implementeringsår av PALS-modellen og arbeidet med å implementere modellen som helhet tar 3-5 skoleår.