Turvei i Fanakulturpark
Bilde: Stine Wikholm

Fana kulturpark

Fana kulturpark er etablert på historisk grunn ved Fana kirke og på begge sider av Fanaelven.

Fana kyrkje og landskapet rundt ble valgt som tusenårssted for Bergen – til minne om og som markering av  –  tusenårsskiftet i år 2000. 

Nærmeste adresse Krokeidevegen nr. 6.

Kulturparken rommer omkring 40 mål og er anlagt i to områder: Elvarlid og Lunden. Områdene ligger henholdsvis nord-vest og sør-øst for Fanaelva. Elvarlid var fra gammelt av jordbruksland, mens Lunden var et kupert skogområde hvor det på midten av 1800-tallet ble anlagt prestegårdshage. Hagen ble anlagt etter engelsk mønster, med spaserveier, lysthus og dam. Noe av prestegårdshagen ble hentet fram igjen under opparbeidelsen fra 1996.

Elvarlid – åpen himmel og spor fra vikingtiden

Kyrkjefossen tilfører dramatikk i kulturparken.
Kyrkjefossen tilfører dramatikk i kulturparken.
Bilde: Gunnar Rise


Elvarlid er kulturparkens åpneste del og ligger nordvest for Fanaelven. En steinlagt dam med vakker vannvegetasjon ligger sentralt, og en skulptur i granitt med navnet “Komme over til III” står mellom dammen og elven. En gresslette skråner oppover mot Fana kirke og gir godt soltilfang om sommeren. Sletten omgir en haug – Resehaugen – som gir stedet forankring til Vikingtiden med sin høvdingegrav fra 800-tallet.

Fana Amfi

Vanndammen i Elvarlid innrammes av både kunst og benker av stein som kan sittes på.
Vanndammen i Elvarlid innrammes av både kunst og benker av stein som kan sittes på.
Bilde: Gunnar Rise


Parkens største del er Lunden, sør-øst for Fanaelven. Storvokste eiker, hassel, ask, svartor, lønn og gran kjemper om lyset i høyden og danner et nesten sammenhengende tak over det kuperte landskapet. Helt i øst er Lundens høyeste parti, inntil Fanaflatens jordbruksland. Landskapet faller derfra mot vest og innover i parken til en halv bue av stein – Fana Amfi – med sine 350 sitteplasser. Amfiet ble reist for å kunne ha et sted der parkens kulturelle aktiviteter kunne tas hånd om på en god måte. Konserter, bryllup, gudstjenester og andre arrangement har brukt amfiet som scene. Anlegget ble åpnet i 2002, og i 2012 ble også et glassoverbygg over scenen tilført amfiet.

Vest for amfiet faller terrenget videre ned mot en frodig elveslette foran Kyrkjefossen i nord. Det er Fanaelven som forsyner fossen med vann. Elven har sin kilde i Kalandsvatnet, som forsyner Hamretjørna, som igjen forsyner Klokkarvannet, hvorfra Kyrkjefossen får sin kraft. Står du foran fossefallet en regnfull dag vil bruset fra fossen være øredøvende, og fuktig luft vil drive i mot deg.

Fanaelven roer seg ned under fossen og flyter videre i retning sør-vest. En

Elv og gresslette i Fana kulturpark
Bilde: Stine Wikholm

 bratt skråning avgrenser elvesletten mot øst. Følger du stien videre på Lunden-siden av elven, når du en gammel badedam, etablert av beboerne på Fana prestegård på 1850-tallet. Elva vender så østover langs kulturparkens sørside, før den den seg ut av området – gjennom kulvert og som åpen elv - mot Fanafjorden. Stien fjerner seg fra elven ved badeplassen og følger en landskapsrygg tilbake til amfiet.

Parkens historie

Om Lunden i gamle dager: 
Presten Ivar Munthe Daae (1771-1849) var ein lærd mann med mange interesser, og det var truleg han som skapte den vakre parken eller «Lunden» på sørsida av Fanaelva opp mot prestegarden. Her var det frodig vegetasjon på grunn av alt grunnvatnet som kjem ut frå den store elveterassen, og det blei planta edle treslag som eik, (gran), ask og lønn. Desse trea er no over 150 år gamle. Gjennom parken gjekk det romantiske turstigar ned mot elva der det vart laga ein liten badedam, og oppe på kanten var det eit lysthus og ein potetkjellar. Her var og presten sin hage. Jenny Catinca Borthen, dotter til presten Jens Stub Irgens, skreiv omkring 1900: «I Gamlehaven vokste frukt- og bærtrær, jasminer og syringer, og her var får kjøkkenhave. Nedover bakkene og gjennom Lunden slynget den gruslagte «Kjærlighetsstien» seg mellom gamle ærverdige asketrær og småbladet bjerk ned til elven. Mellom brede graner blomstret hegg og rogn, fioler og liljekonvall dekket bakken. Nederst ved elven, som her dannet en dyp kulp, stod bord og benker. Her var vår idylliske kaffeplass, og kulpen var badedammen vår» Men alt den gongen var parken gamal, for prestedottera skriv til slutt; «Her hadde det nok vært et vakkert parkanlegg i svunne, romantiske tider».

(fra artikkel i bokserien «Prestegårdsliv» - bind 3 - utgitt av Land og kirke forlag)

Fana kyrkje – et pilegrimsmål


Fana kirke fra 1153 har et sølvkors på spiret – til minne oss om et det hellige korset som skal ha blitt oppbevart i kirka under middelalderen. I følge sagnet ble sølvkorset fisket opp fra Korsfjorden i Fana av to brødre – den ene av dem blind. De brakte korset til kirken, hvor korset med sine helbredende egenskaper skal ha leget syke som rørte ved det. Mange helbredete skal ha kastet fra seg krykkene på en haug ved kirken - stedet fikk senere fikk navnet Krykkjehaugen. Det fortelles at presten Peder Simenssen i 1546 brente seks hestelass med krykker og staver herfra. Korset gjorde sitt til at kirken var en pilegrimskirke i middelalderen. Et nyere historisk forankring herfra er aléen mellom prestegården og kirken – plantet omkring 1850. Kirken spiller fortsatt en viktig rolle, i lag med mange gode krefter i lokalmiljøet, i arbeidet med bevaring og videreutvikling av kulturmiljøet.

Fana kulturparks venner


Venneforeningen for Fana kulturpark ble stiftet i 2000 og har som formål å fremme og støtte virksomheten i kulturparken, og å medvirke til å utvikle parken videre. Foreningen har fremmet følgende visjoner om hva Fana kulturpark skal være:

  • En arena for kulturelle arrangementer og en møteplass for mennesker.
  • Et referanse- og representasjonsområde som tusenårssted for Bergen by.
  • Et rekreasjonsområde for alle, og et klasserom under åpen himmel for barnehager og skoler.
  • Et sted for gudstjenester i friluft.
  • Et sted for utfoldelse av hageglede, hagekultur og landskapspleie.

Bymiljøetaten gir sin tilslutning til visjonene, og setter pris på foreningen, som har bidratt med mange dugnadstimer, entusiasme, arrangementer og til et vakkert parkområde. Parken er resultatet av et godt samarbeid mellom frivillige og Bergen kommune.