Dokkeskjærsutstikkeren ble påbegynt i 1918. Men først må vi stoppe litt opp ved året 1903:
Bergens første generalplan
Da kom den første store generalplanen for Bergen, en egen havneplan. Bergen var tross alt en havneby, men uten skikkelig havn.
- Opptakten til havneplanen kan sies å være en konflikt mellom Havnevesenet og formannskapet i kommunen, forteller Hans-Jacob Roald, tidligere dosent emeritus i byplanlegging ved Høgskulen på Vestlandet og forfatter av bok om utviklingen av Bergen by.
I Vågen konkurrerte handel, fiske og turisme om plassen. Det var rett og slett for få brygger og havner, selv om Bergen havn var landets største, målt i antall anløp.
Havnevesenet foreslo å sprenge ut deler av Dragefjellet og bruke massene til å fylle ut for ny kai på Dokken. Men formannskapet ville ha noe mer. De ønsket en visjon for havnen og byen. Havnevesenets forslag ble satt til side og kommunen så utover byens grenser. Hvem kunne hjelpe dem med å lage en visjonær plan for byen?
- Valget falt på ingeniørene Sam Eyde og Michael Leegård. Eyde kunne lite om havn, men mye om logistikk, fortsetter Roald.
Eyde var tross alt hjernen bak Norsk Hydro. Han og Leegård koblet sammen gamle og nye kaianlegg med togspor fra jernbanestasjonen. Vossabanen og den kommende Bergensbanen var nemlig blant de viktigste elementene i planen. Det var der varene som kom med skipene skulle fraktes videre til Kristiania. Salg av tomter langs Dokken skulle etter planen blant annet finansiere ny havn i området.
Èn krig og 70 år med utbygging
Det tok likevel mange år før (deler av) planen ble realisert. Først etter 1.verdenskrig ble det bygget skikkelige kaianlegg på Dokkeskjærsutstikkeren. Dette pågikk helt til midten av 1930-årene. I mellomkrigstiden var skipsfart fortsatt en av Bergens viktigste næringer. Imidlertid var Dokken først og fremst brukt i forbindelse med transport av varer.
Under 2.verdenskrig ble Dokken, som ennå ikke var ferdig utbygd, brukt til strengt regulerte militære formål. Bombeangrepene i april 1940, samt den store eksplosjonen i 1944, gjorde at Bergen hadde store materielle skader på sine havner ved krigens slutt. I 1945 sto Dokken likevel klar til sivil bruk.
I Havnevesenets historiske hefte, utgitt i anledning institusjonens 275-års jubileum i 2010, kan man lese om utviklingen av hele Bergen havn. På Dokken ble det etter krigen bygget skur, kraner, havnelager og jernbanespor, i stor grad finansiert av NATO. Utbyggingen var ikke ferdig før i 1965. Likevel tok det ikke lang tid før havneområdene igjen måtte utvides. Containerskipene som kom til Bergen, krevde etter hvert større arealer og bedre logistikk for av- og pålessing.
I 1972 ble derfor arbeidet med containerterminal i Jekteviken startet. Arbeidet foregikk til 1983. Sammen med utbyggingen av Frieleneskaien fra 1979 til 1981 hadde man fått en sammenhengende godshavn fra Møhlenpris til Jektevikterminalen. Dokken var med det den viktigste godsterminalen i Bergen havn på 1970- og 80-tallet.
Dokkens renessanse
Fra den første havneplanen forelå i 1903 skulle det likevel ta 92 år før det neste store skikkelige plangrepet for Dokken så dagens lys. Året var 1995 og kommunen skulle lage en ny plan for Dokken. Havneplanlegging måtte sees i større geografisk og økonomisk sammenheng.
- Det ble en slags videreføring fra 1903, en renessanse for å beholde næringsutvikling i byen, forteller Hans Jacob Roald, som også har vært med på å planlegge Bergen som del av kommunens fagmiljø.
På 1990-tallet var Bergen inne i nedgangstider. Industrien på Laksevåg var ved veis ende og man lurte på hva man nå skulle leve av. På den tiden lå havnene under Fiskeridepartementet og fikk lite i tilskudd fra staten. Kommunens oppgave var dermed å løfte Dokkens betydning og anseelse og igjen koble området med samferdsel.
- Vi prøvde å beholde terminalområdet som et logistikk-knutepunkt. Vi ville knytte transport med næringsutvikling, fortsetter Roald.
Reguleringsplanen for Dokken-Nøstet ble vedtatt i 1998 og godkjent i 1999. Først i 2006 sto hele anlegget, med utfyllinger, kaier, terminaler og parkeringshus, ferdig. Området slik det fremstår i dag, kan sies å være en realisering av havneplanen fra 1903. Det skulle altså ta over hundre år før den visjonære generalplanen ble ferdigstilt.
Dokken skal fylles med nytt innhold
Nå er en æra over og Dokken skal fylles med nytt innhold. Godshavnen skal flyttes ut av Bergen, og området skal gi rom til boliger, næringsliv og offentlige institusjoner, et forbilde for vår tids bærekraftige byutvikling. Det som en gang var et lite skjær, skal bli en hel bydel.
Les også:
Kulturminnegrunnlag for Nøstebukten, Dokken og Møhlenpriskaien
Kilder
- Hans-Jacob Roald, dosent emeritus i byplanlegging ved Høgskulen på Vestlandet og forfatter av boken Byplanen. En historie om utviklingen av Bergen by, 2015
- Bergen og omland havnevesen: Fra havneby til havn i byen – og utenfor, 2010
- Foreningen «Bergens sjøfartsmuseum»: Sjøfartshistorisk årbok, 1993