Forskning viser at opptil 40 prosent av demenstilfellene på verdensbasis kan forhindres eller forsinkes gjennom målrettet innsats mot ulike faktorer gjennom forskjellige faser i livet.
– Du kan blant annet redusere risikoen for å utvikle demens ved å stumpe røyken, holde deg fysisk aktiv og unngå sosial isolasjon, sier Trond Eirik Bergflødt, rådgiver i Kompetansesenter for demens.
Nedsatt hørsel
Han trekker frem at nedsatt hørsel som ikke blir korrigert med høreapparat, utgjør allerede fra midten av livet en relativt stor risiko for du vil få en demensdiagnose i løpet av livet.
– Det er påvist en sammenheng mellom nedsatt hørsel og demens. Når du hører dårlig, vil ikke hjernen din få nok stimuli i det daglige. Det er derfor viktig å få korrigert nedsatt hørsel med høreapparat så tidlig som mulig, informerer han.
Bergflødt nevner at lav utdanning gjerne blir trukket frem som en viktig risikofaktor. Han påpeker at dette ofte blir misforstått.
– Risikoen peker først og fremst mot dem som ikke har fullført grunnskoleutdanning. I Norge er ikke dette en utfordring, understreker han.
Bergflødt poengterer at det likevel er viktig å stimulere hjernen uansett alder.
– Løs kryssord, ta fatt på ny hobby eller meld deg på et kurs. Sørg for at du jevnt og trutt lærer deg noe nytt, oppfordrer han.
Trim og kosthold
Rådgiveren i Kompetansesenteret for demens forteller at det også er viktig å holde blodårene frie for plakk.
– Hvis du spiser usunt og ikke er fysisk aktiv, kan blodårene dine over tid bli trange på grunn av plakk som legger seg på innsiden. Hvis det blir for trang passasje i blodåren og du ikke får frem nok blod, kan deler av hjernevevet ditt få skader. Dersom plakket på innsiden av blodåren løsner og flyter med blodet til blodåren blir trangere, kan den sette seg fast. Dette kan føre til hjerneslag som igjen kan gi deg demenssykdom. Dette skyldes skader fordi blodsirkulasjonen i hjernen har blitt endret, sier han.
Bergflødt trekker frem at et godt tiltak for å redusere risikoen for demens, er å være aktiv minst 30 minutter daglig.
– I denne halvtimen bør du få opp pulsen, slik at du virkelig kjenner at du bruker kroppen din, sier han.
Han poengterer også at hva du spiser kan være med å begrense risikoen for å utvikle sykdommen.
– Du bør ha et kosthold som består av mye grønnskaper og fiber, men det bør inneholde begrenset med fett. Grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og sjømat er bra for kropp og hjerne. Du bør derimot begrense inntaket av salt og sukker, sier han.