Utviklingen av «Gåbyen» legger føringer for en klimavennlig samfunnsutvikling som bygger opp under samfunnsmål som eksempelvis god folkehelse for alle. Kompakt byutvikling skal i hovedsak skje ved fortetting rundt kollektivknutepunkt og langs traseer med høy kollektivfrekvens.
Interessekonfliktene knyttet til fortetting har ofte en ensidig vektlegging av bærekraftig by- og samfunnsutvikling der kulturarven av lokal betydning blir lettere vektet enn hensynet til fortettingspolitikk, på tross av at vern av den bestående bygningsmassen også er klimavennlig og bærekraftig.
Klimautfordringer og historiske bygningsmiljø
Den historiske bygningsmassen blir påvirket av de store klimautfordringene vi står overfor. Dels blir historiske bygningsmiljøer påvirket direkte gjennom økt værpåkjenning som fører til økt biologisk, fysisk og kjemisk nedbryting av bygningsdeler, dels indirekte gjennom krav til fortetting og klimavennlig byutvikling. Fortettingen er motivert av å redusere og effektivisere transportbehovet, men kan ofte være utfordrende i et kulturminneperspektiv fordi den kan medføre rivning eller radikal endring av historiske bygningsmiljøer. På den andre siden utgjør historiske bygningsmiljøer en stor andel av allerede eksisterende bygningsmasse, og riktig forvaltning av denne er en del av løsningen på klimaproblemene siden bygninger som allerede er produsert, er utslippsfrie med hensyn til produksjonsleddet.
Tre hovedelementer vil være viktig å videreutvikle for å svare på klimautfordringene for kommunens kulturminnevern:
- en redegjørelse av konsekvenser av klimaendringer for kulturminner i Bergen kommune
- bruk av kulturminner som en del av løsningen på bærekraftig utvikling og
- praktiske bygningsvern som en måte å fremme bevaring av kulturminner for bærekraftig utvikling
Klimaendringer og konsekvenser for kulturminner
Endrete klimatiske forhold som havnivåstigning, økninger i middeltemperatur, endrete vindforhold og nedbørsøkning, fører til ulike typer skader eller påkjenninger på bygninger. I Bergen ligger mange av bygningene mindre enn 1 meter over dagens havnivå og er dermed særlig utsatt for havstigning eller flom med påfølgende fuktskader. For trebygningers del er det særlig risiko for økte råteskader som er hovedproblemet, for betongkonstruksjoner både korrosive skader i armering og oppfukting av betong. Større temperaturvariasjoner kan medføre raskere dimensjonsendringer av trevirke og medføre flere tilfeller av kondens som igjen øker fuktpåkjenning. Brå endringer i form av flom, ras og vindpåkjenning kan føre til flere akutte bygningsskader eller erosjon i grunnen som fører til setningsskader.
Kulturminner som en del av løsningen på klimautfordringene
Selv om kulturminner utfordres av klimaendringene, er samtidig kulturminnene en del av løsningen på klimautfordringene. Bygg- og eiendomssektoren har stor betydning dersom klimamålene skal kunne nås. I tillegg til utslipp i forbindelse med fossil oppvarming av bygg og fossil energibruk på bygg- og anleggsplasser har sektoren stor påvirkning på klimagassutslipp ved at produksjon av nye bygninger innebærer store klimagassutslipp. Fremstilling av sement, isolasjonsmaterialer, bygningsdeler i plast og metall er ressurs- og energikrevende prosesser. tørket trematerialer av dårlig kvalitet, konstruksjoner av tynne lekter og limtre, mye plast i dampsperrer, maling etc. Dette medfører opphopning av fukt og kondens som forkorter levetiden betraktelig.
Her finner du kapittelet om arealpress, endringer og klima i plandokumentet (del 2 og 3):
Her kan du se hele plandokumentet (del 2 og 3 - 76.15 MB)
Her kan du se vårt Kulturmiljøkart med kulturminner og historiske kart.
Her kan du se Kartfortellingen om kulturmiljøplanen