Gårdsstrukturen i Bergen var fram til andre halvdel av 1800-tallet forholdsvis statisk. Bebyggelsen var spredt rundt på de forskjellige gårdene, der bygningene stort sett var samlet i form av større eller mindre fellestun. Tunene var helst plassert på høydedrag/knauser og/eller i skråninger. Dette gav utsyn, det var effektivt i forhold til drenering og man sparte mest mulig av den dyrbare innmarken.
Utskiftningene i andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet endret til en viss grad bebyggelsesstrukturen. Brukene ble mer adskilte og egne tun ble etablert for hvert bruk. Slik fikk de enkelte brukene sammenhengende innmark og etter hvert sammenhengende utmark. Likevel kan man på enkelte gårder se eksempel på at noe av strukturen fra de gamle fellestunene er bevart.
Her finner du kapittelet om gårdsbebyggelse i plandokumentet (del 2 og 3):
Her kan du se hele plandokumentet (del 2 og 3 - 76.15 MB)
Her kan du se vårt Kulturmiljøkart med kulturminner og historiske kart.
Her kan du se Kartfortellingen om kulturmiljøplanen