Murgårdsstrøkene har fine byplanmessige og estetiske kvaliteter som fortjener å bli løftet frem. Mange murgårder var arkitekttegnet, men også flere byggmestre var aktive i byggemarkedet. Byggene var reist med «bergensk hulmur», oftest med trebjelkelag mellom etasjene. Fasadene ble pusset. Stukkatur og dekor var i sement eller gips og i stor grad hentet fra ferdigprodusenters katalogvarer rundt i Europa.
Ser man på murgårder i Bergen, vil man se at mange har samme dekor og belistning på fasadene. Stilmessig er de fleste murgårdene i Bergen enkle i utforming, inspirert av renessansens formgrep, men med islett av de fleste andre historiske stiler. Mot slutten av århundret ser vi flere eksempler på upussede teglsteinsfasader med forseggjort pusset dekor, tårn og karyatider og masker i gips.
I de sentrale bydelene kunne slike murgårder fortsatt erstatte enkelte trehus som brant eller ble revet, men i byens daværende ytterkanter ble hele gater og kvartaler bebygget med slike murgårder. I Bergen har vi derfor både homogene murgårdsmiljø, men også den karakteristiske heterogene 1800-talls bebyggelse der små trehus og høye smale murhus står side om side i påvente av en videre utbygging som aldri kom. 1890-tallet så en byggeboom i Bergen, der mer enn 1000 murgårder ble oppført.
Her finner du kapittelet om murgårdsbebyggelse i plandokumentet (del 2 og 3):
Her kan du se hele plandokumentet (del 2 og 3 - 76.15 MB)
Her kan du se vårt Kulturmiljøkart med kulturminner og historiske kart.
Her kan du se Kartfortellingen om kulturmiljøplanen