Jordbrukets bygninger og eldre gårdstun: I Ytrebygda og Fana sett under ett finnes bygninger og strukturer etter flere ulike gårdtyper representert, fra husmannsplasser, selveiende gårder, til adelige setegårder som Store Milde. Gårdene har stor historisk verdi og formidler vår landbrukshistorie. De gjenværende gårdsbygningene og tunene med tilhørende historiske strukturer som steinsatte og oppbygde stier, kjerreveier, steingarder, bakkemurer, stemmer og flomsikrede bekker og elver etc., er viktige kulturhistoriske elementer for å forstå områdenes strukturer og organisering.
Lemstover, grindbygde løer og utløer er typiske representanter for en særegen vestnorsk byggeskikk, som etter hvert er blitt sjeldne bygningstyper.
Det er viktig å ivareta de historiske bygningene med autentiske bygningsdeler, byggeskikk, konstruksjoner, materialer og arkitektoniske kvaliteter jf. Kulturminnestrategiens pkt. 5.0. «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv» med underpunkt 5.5 «Dette gjør vi ved å bevare, reparere og gjenskape opprinnelige bygningsdetaljer med gode håndverk- og materialkvaliteter, og la historisk fargebruk være førende ved fargevalg».
Historiske bygninger, villabebyggelse og småhusområdene: Villabebyggelsen har gjennomgående høy kvalitet og stor arkitektonisk variasjon. I Fana og Ytrebygda finnes eksempler fra den aller eldste til den nyeste villaarkitekturen. Et viktig kjennetegn er den finstemte sammenhengen mellom hus, hage og terreng. Fortetting i de områdetypiske villastrøkene er meget utfordrende da dette kan gå på bekostning av det finstemte forholdet som gjennomgående er opparbeidet mellom hus og hage, tomtestruktur og terreng jf. Kulturminnestrategiens pkt. 1.0 «I Bergen skal vern av kulturminneverdier sikre kvalitet, identitet og særpreg i byutviklingen» med underpunkt 1.2 «Dette gjør vi ved å ivareta viktige strukturer som vei, eiendoms- og tomtestrukturer og forholdet mellom hus og hage», pkt. 1.3 «Ivareta eksisterende bygninger og bygningsmiljø i fortettingsområder og la typologi, form og materialitet i det eksisterende være førende for nye tiltak», pkt. 1.4 «Dette gjør vi ved å videreføre overordnet karakter, sammenheng og struktur og la ny bebyggelse harmonere med omgivelsene» og pkt. 1.5 «Dette gjør vi ved å la karakteristisk og stedegen materialbruk, skala, form og struktur være førende ved tiltak og områdeutvikling».
Autentiske bygningsdeler, konstruksjoner, materialer og arkitektoniske kvaliteter er viktige å ivareta. Dette gjøres ved å bevare, reparere og/eller reprodusere opprinnelige bygningsdetaljer, slik som historiske vindu, portaler, dører, fasadedekor, listverk, trapper og rekkverk, taktekking, panelte fasadekledninger- og pussede muroverflater, porter, murer og gjerder etc. Jf. Kulturminnestrategiens pkt. 5.0 «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv» med underpunkt 5.5 «Dette gjør vi ved å bevare, reparere og gjenskape opprinnelige bygningsdetaljer med gode håndverk- og materialkvaliteter, og la historisk fargebruk være førende ved fargevalg».
Teknisk-industrielle kulturminner: Teknisk- industrielle bygninger og installasjoner er viktige historieformidlere som bør bevares og gis ny bruk jf. Kulturminnestrategiens pkt 2.0 «I Bergen skal kulturminneverdier ivaretas og forvaltes gjennom ansvarlig og klimavennlig bruk, gjenbruk og transformasjon» med underpunkt 2.3 «La bevaring, transformasjon og ny bruk være det foretrukne alternativet der kulturminner har mistet sin opprinnelige funksjon».
Lokalsentrene, tettstedene: Fremdeles finnes mye av den opprinnelige bebyggelsen og strukturene bevart i tettstedene som vokste fram i Ytrebygda og Fana fra slutten av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet. Tettstedene hadde ofte sitt utgangspunkt i jernbanestasjonene, men har også utviklet seg fra andre virksomheter og næringer. Kaier, stasjonsbygninger, handel, mølle, industri, herredshus og boliger er typiske eksempler på den tidlige tettstedsdannelsen. Flere av tettstedene er i dag under omdannelse på grunn av ønsket om høy utnyttelse rundt kollektivknutepunktene, og kulturminnene er under press. De kulturhistoriske sammenhengene og tidsdybden i områdene Paradis, Hop, Nesttun etc. er viktige å ivareta jf. Kulturminnestrategiens pkt. 1.0 «I Bergen skal vern av kulturminneverdier sikre kvalitet, identitet og særpreg i byutviklingen» med underpunkt 1.1. «Dette gjør vi ved å bruke kulturminnenes egenverdi og deres kulturhistoriske sammenheng som en attraktiv ressurs i stedsutviklingen».